Eit år i Dronningborga

Kort info:

2010-05-02T06:08:00.000-07:00

Hei,

disse månedene etter jul, har jeg stort sett sendt mail om hva jeg har holdt på med, til venner, familie og til kolleger i NMS.

Her har jeg nå likevel lagt ut disse mailene, for dere som måtte være interesserte.

Med vennlig hilsen

Kari Helene

Mars og april - en oppdatering

2010-05-02T06:07:00.000-07:00

Heisann alle sammen,
På tide med en liten lyd fra Bourg-la-Reine igjen.

For tiden er det noen litt rolige dager, eller forresten hva skal man si, litt annerledes dager i alle fall. Siden det er skoleferie er det en del aktiviteter som også har tatt en pause.

Hva har skjedd siden sist? På alfabetiseringen kom det for ikke så lenge siden ganske mange nye kvinner fra Sri Lanka. Det begynner etter hvert å bli ganske fullt på bordene, og helst burde vi hatt flere undervisere, for å kunne dele opp i enda flere grupper. Til nå har vi vært fire som har undervist og en person som passer barna. I slutten av mai derimot reiser en av våre kollegaer fra OM (Operasjon Mobilisering) til USA for å få fornyet tillit og fornyet støtte for det hun gjør her. Jeg merker at jeg er veldig takknemlig for at det ikke fungerer på den måten med NMS. Det å måtte ”selge” seg selv og det man gjør for å få hjulene til å gå rundt. Når hun drar, så blir det jeg som tar over også hennes gruppe (ett nivå som ble delt i to fordi det var ganske mange). Jeg håper det skal gå bra med en stor gjeng. Jeg får spørre både henne og Gud om noen tips. Vær gjerne med å be for alfabetiseringen, at undervisningen både av fransken og Bibelhistoriene som blir fortalt må bære frukter.

Før det nå ble skoleferie hadde vi historien om da Jesus ble korsfestet. På det høyeste nivået, den gruppen der de er mest skolert, er det også en dame som er koran-lærer for barn. Muslimer tror jo også på Jesus, men det hun sa, var at de tok Jesus ned igjen. Han døde ikke på korset. Marie, kollegaen vår, gav da ett motspørsmål (jeg husker dessverre ikke helt hva hun sa), men i alle fall, det fikk denne kvinnen til å tenke. Noe annet jeg har merket meg med denne kvinnen, er at hun virkelig følger med, hun får virkelig med seg det vi forteller. Tenk om hun kunne få bli kjent med sannheten om Jesus.

Etter Académie de Louange har MiJi hatt to gudstjenester her i Bourg-la-Reine, og jeg merker at vi er blitt flere etterpå. Vi hadde allerede en fast lovsangsgruppe, men også her er det blitt flere. Ellers så var det en teologi-student, som er godt integrert i MiJi, som hadde preika/andakten sist gang, og neste gang skal det komme en fra den anglikanske kirka. Rafi sa det var en kompis av en eller annen kjent lovsangsskriver (husker dessverre ikke navnet). Det gleder jeg meg til! Jeg syns det virker som en veldig god idé med litt variasjon. Det blir fort litt lite variasjon her i den lutherske kirka ellers, for alle pastorer må preike hver søndag. Noe som ikke er vanlig for en prest i Norge eller Sverige viss jeg har forstått det riktig.. eller? Men, vi må fortsatt jobbe med informasjonsbiten og reklame-biten for MiJi. Vi kan godt bli flere. Vær gjerne med å be om at vi må nå ut til flere. At de ikke må være skeptiske, men at de våger å stikke innom å se hva dette er.

11.april hadde ungdomsgruppa den årlige gudstjenesten. I år var vi ganske amputert kjente jeg, og hadde det ikke vært for familien Rakotovao så hadde det aldri gått. Det var to ungdommer fra kirka som var med, ellers meg og de to eldste barna til Mary og Rafi. De skal mest sannsynlig begynne her i denne ungdomsgruppa, noe jeg er veldig takknemlig for. Det tror jeg blir kjempebra for denne gruppa.

På gudstjenesten fikk vi vist fram alle tekniske finesser ved den nå snart ett år gamle skjermen som er installert i kirka. Vi blandet inn piano og litt annen form for sanger – og deltok det gjorde de til og med på bevegelsene til ” Lord I lift your name on high”. Vi hadde ellers med alle elementene i en gudstjeneste – tror jeg. Bønn, tekstlesing, men også noen tekster til ettertanke. Jeg holdt min første ”preike”, og det gikk faktisk veldig bra. Det tok en god del tid å forberede den, så jeg er glad det ikke er hver søndag, men, ja, Gud var med oss, all ære til Han.

Etter gudstjenesten var det en far som viste interesse for MiJi som det ble informert om på gudstjenesten. Han har to barn på 17 og 20 år, som jeg ikke kjenner. Det er bare han som går i kirka. På lørdag var Marc (en i komitéen i MiJi og også med i ungdomsgruppa her) og jeg på besøk til han og fortalte om MiJi. For tiden er de visst midt i eksamensforberedelser og det hele, så håpet hans er at de vil komme på en gudstjeneste i september, til høsten altså. Ut fra samtalen så kom det fram at han kunne svært lite av Bibelen, og barna hans har aldri gått på søndagsskole er fått katekisme/konfirmantundervisning, så hva de kan, det vet jeg ikke, jeg frykter at det er lite, men tenk så bra at han vil at de skal komme på MiJi-gudstjenester! Det er en sann glede å se et sånt engasjement hos foreldre. Jeg har hørt at det skal være ett Alphakurs ikke så langt unna herfra, i en kirke jeg har vært innom ett par ganger, så jeg anbefalte han å sjekke ut siden deres angående Alpha-kurs. Jeg har selv vært med på Alpha-kurs og har brukt en Alpha-bok i sammenheng med konfirmantundervisningen. Jeg har tro på det opplegget.

Ellers går det strålende med den lille, men trofaste gruppen ”Eglise chez nous” med hovedsete hos Unni. Vi er 5 trofaste som støtter og oppmuntrer hverandre, vi studerer Rick Warrens bok; målretta liv, vi synger og vi ber. Herlig! Mulig det kommer en ny en på onsdag. Det blir spennende å se.

Etter hver gudstjeneste er det kirkekaffi, veldig sosialt, og noe jeg håper de gjør alle steder. Ellers i uka så treffer jeg jo ikke alle disse som kommer på gudstjenesten, men her tar vi en kaffe sammen og sender hverandre smil Det er en koselig menighet, virkelig. I påskeuka var det jo flere gudstjenester enn vanlig, og på onsdagen lagde vi usyret brød med søndagsskolebarn og katekisme-gjengen. På torsdagen hadde vi som det pleier å være her, ett opplegg med tekstlesing og litt jødiske tradisjoner inni bildet. Det er ofte litt sånne tilbud i Norge også vet jeg. Her i Bourg-la-Reine var det stappfullt den kvelden, spesielt med barn. Veldig hyggelig.

På fredagen var det litt mer dystert, naturlig nok, og ”klientellet” var ett ganske annet. Denne kvelden ble jeg invitert hjem på påskelunsj (påskedag altså) til en tysk eldre dame i
menigheten. Jeg takket med glede ja, og på søndagen åt jeg med henne, to barn og to barnebarn. Det er gjennom datteren hennes at jeg fikk nyss om pinsemenigheten i Clamart (en kommune i nærheten). Der har jeg vært tre ganger nå. To ganger for å høre en konvertert muslim fra Burkina Faso og en annen gang på ett bibelstudium ledet av direktøren for Jøder for Jesus her i Frankrike. Vi tok for oss Johannes 3. Det var utrolig interessant og lærerikt, og han kunne forklare mye om jødisk bakgrunnsstoff som igjen hjalp oss til å forstå og tolke bedre dette møtet mellom Jesus og Nikodemus.

Nå framover, ja, hjelp. Det er bare 2 måneder igjen… Det blir å gjøre det beste ut av tiden som er igjen. Det er ennå 2 MiJi-gudstjenester som gjenstår, og den årlige sportsturneringen. Vi har ennå noen samlinger med ungdomsgruppa (planen er å ha ungdomsgruppe i parken neste gang, så håper været holder). Vi skal ha ”journée paroissiale” – menighetsdag der det er kamerunsk mat på menyen (det har jeg smakt en gang tidligere her, det er kjempegodt). Vi skal ha en ettermiddag for katekisme-elevene og konfirmantene med ungdomsgruppa, det blir konfirmasjon i pinsa og fest for presten og kona i juni. Etter prest i 17 år her slutter han. Den nye presten heter Marc Frederic Muller. Jeg har møtt han ved noen anledninger, og jeg har fått et godt inntrykk av han. Det kan være greit etter 17 år med litt nye impulser tror jeg. Selv om det blir vemodig for mange å si farvel. Heldigvis så flytter de ikke fra Bourg-la-Reine, så de blir å få tak i likevel.

Ja, jeg tror jeg har sagt det meste. Ønsker dere alle en god vår og Guds velsignelse over det dere måtte holde på med av prosjekter.

Au revoir,

Kari Helene

Januar og februar - sånn går det nu

2010-05-02T06:05:00.000-07:00

Nyhetsoppdatering 26.02
Bourg-la-Reine, Frankrike

Kjære alle sammen,
Har nå sett på kalenderen og funnet at tiden er mer enn moden for en nyhetsoppdatering.

Det faste programmet er nesten som før. En endring er at jeg nå har avsluttet franskkurset på l’Institut Catholique. Unni og jeg har istedenfor begynt med ukentlige møter for å jobbe med fransken, fransk grammatikk, vokabular og ellers det som måtte være nødvendig. Det er lettere å få satt seg ned med det når man er sammen. Mandag = fransk grammatikk 

Alfabetiseringen som vi er har på tirsdager og torsdager i St.Denis går bra. Det er ett krevende, men også ett givende arbeid. Det er ikke alle damene som kommer jevnlig og ellers så er det i tillegg til de 3 nivåene vi har også ulike nivåer innad i gruppene, så en utfordring er å tilpasse undervisningen til flest mulig slik at det verken blir for vanskelig eller for lett. Lettere sagt enn gjort. Etter jul har også Unni og jeg begynt med å fortelle bibelhistoriene, noe som er en god øvelse for oss. Alfabetiseringen og evangelisering – hånd i hånd.

Som dere kanskje allerede vet, så er de fleste av innvandrerkvinnene som vi underviser muslimer. Håpet er at de skal få oppdage hvem Jesus er og bli kjent med Han, Han som er veien, sannheten og livet. Neste fredag (5.mars) skal det være ett seminar i regi av Operasjon Mobilisering om hvordan gjøre disipler av mennesker med folke-islam som bakgrunn. Det tror jeg blir spennende og lærerikt.

Onsdager er den dagen i uka med mest program for min del. Om morgenen fra 9-12.30 deler vi ut mat på la Banque alimentaire. Nå etter jul har vi vært så heldige å få med en dame til som nå har fått litt opplæring. Det bør være 3 personer hver gang som kan dele ut, for det er rundt 50 familier hver gang som kommer. Vi tar runden og spør om de vil ha alt fra hermetikk, pasta, ris, syltetøy, kjeks, sjokolade, kylling, smør og yoghurt. Noen perioder har vi mer å tilby andre perioder har vi mindre. Nå for tiden er vi ganske harde på melkerasjonen for eksempel, men heldigvis så forstår de fleste at dette er måten vi må gjøre det på, og de er i det hele tatt veldig takknemlige for det vi gjør.

Videre på onsdagen er det katekisme-undervisning, jeg har ett opplegg som er litt annerledes. Det hadde vært ønskelig om flere av barna kunne komme, men enten vil de ikke (og ingen tvinger dem) eller så har de andre aktiviteter. Som nevnt tidligere, barn og unge – og voksne, de fleste er veeldig opptatte. Jeg prøver å gjøre så godt jeg kan for de som kommer. Til nå har jeg fulgt ett Alpha-opplegg for unge og nå sist gang så prøvde jeg ut spillet ”B-tweens” (utgitt av ulike kristne organisasjoner i Norge). Det fungerte veldig bra syns jeg, ikke noe i veien med snakketøyet da i alle fall 

I to uker i januar var jeg ”vikar” for presten. Da foreslo jeg at vi kunne lage til en gudstjeneste der katekisme-elevene stod for mesteparten. Tekstene for gudstjenesten var Forkynneren 4, 9-12, om det å være flere sammen, og 1.korinterbrev 12, 4-11 om de ulike gavene Gud har gitt til oss. I sammenheng med det lærte de ett par sketsjer som illustrerte disse Bibeltekstene. Bønner de hadde skrevet ble lest opp og kollekten var det også de som stod for. Jeg var veldig nervøs på forhånd, men takket være Gud, så ble resultatet veldig bra. Og gleden var stor over at kirka var smekkfull. Søndagsskolen og speiderene var på gudstjenesten akkurat denne søndagen 14.februar. En fantastisk morgen

Ett nytt prosjekt som er satt i gang annenhver onsdag er en husgruppe, samtalegruppe for unge voksne på tvers av menighetene. Tilholdsstedet til nå har vært hos Unni. Målgruppen er ca 24 – 34 år. Etter det man skulle tro, så er det ett behov. Til nå har vi hatt to samlinger. Sist gang begynte vi å på boka ”Målrettet liv” med Rick Warren og planen er å fortsette med det. Til nå har vi vært en kjerne som har kommet, men om Gud vil, så vil denne gruppen vokse og bli bærekraftig og flere har meldt sin interesse. Formelen er å dele ett måltid sammen, lovsynge sammen, dele liv og be sammen. Vær gjerne med å be for fortsettelsen.

Hvordan står det så til med La Mission Jeunesse – MIJI? Fra forrige lørdag (20.02) til tirsdagen var det den årlige hendelsen med stor ”H”, Académie de Louange, lovsangsakademiet. Det hadde vært ønskelig å også kunne tilby en leir for unge mellom 11 og 14 år, men på grunn av for få påmeldte måtte den avlyses. Den leiren vi hadde derimot var smekkfull av deltakere, grensen ble nådd, og forhåpentligvis er oppslutningen enda større til neste år sånn at Académie de Louange kan utvides. Problemet blir da å finne et sted med plass i herberget..

Académie de Louange er en årlig leir der Gud og lovsang er i fokus. Det fins flere måter å love Gud på. Alle har vi ett talent eller en gave, og ved å dele det med andre så lover man Gud, skaperen, oppfinneren. De seminarene man kunne melde seg på var: musikk (nye sanger, samspill og teknikk på de ulike instrumentene), sang (nye sanger, flere stemmer og vokaltrening), dans (hip-hop, en av koreografiene var til sangen ”Blessed be your name”), teater (improvisasjon og det å lage ett eget arbeid) og multimedia (lyd og bilde). Det som var spesielt for i år var at alle seminarledere var franske, noe som i alle fall var en fordel i forhold til kommunikasjon. Et annet element som var bra med det, var at signalet ble sendt til ungdommen at det ikke er nødvendig å dra utenlands for å hente ressurser, fordi det er gode ressurser her også. Det jeg så av de ulike seminarene, av seminar-lederne og av deltakerne, det var imponerende. Full innsats fra alle hold, glede og iver. Det samlede resultatet som ble vist fram til slutt var på ett veldig høyt nivå. Noen skilte seg mer ut enn andre, men framgang hadde de alle sammen, og det er det som er det viktigste. De lærte noe og de fikk utfolde seg kreativt. Og på veien tror jeg de hadde det veldig gøy

Académie de Louange hadde ett fullstappet program, kanskje litt for fullt til tider, i alle fall var det fint lite energi igjen på tirsdag ettermiddag, men leir er leir. Utenom seminarene var det også noen undervisningsbolker. Vi hadde blant annet en bit der vi delte opp gutter og jenter hver for seg der vi kom inn på ulike spørsmål som kanskje ikke blir snakket om for ofte i en kristen setting. Tiden gikk veldig fort, så kanskje vi fortsetter der tråden slapp ved en senere anledning. Ellers hadde vi bønn og lovsang, celebration med bønnevandring, hip-hop for alle (wake-up-call!!), ”open-mic-night”, dubbing av filmklipp og litt tid til å gjøre ingenting etter klokka 23, hehe. Vi ble ellers holdt liv i av kjøkkenpersonalet og av den daglige ”goûter” (kaker og drikke) som var blitt kjøpt inn. Unni og jeg snekra sammen en reklamefilm, så forhåpentligvis blir det lettere å få med nye til neste år. Det blir ett bønneemne. Konklusjonen etter denne leiren: Ungdommen kommer tilbake 

En gang i måneden har MiJi en ungdomsgudstjeneste her i Bourg-la-Reine. Neste gang er 14.mars. Håpet er at ungdommene på disse gudstjenestene kan få vist fram det de har lært, få utvikle seg videre og at vi alle kan dele flere gode øyeblikk der vi lover Gud med alt vi er og har. Jeg håper vi får en Da Capo fra Académie de Louange den 14…

Nå i to uker er det skoleferie. Det vil si at det er færre aktiviteter her i kirka, og dermed ett godt tidspunkt for å sette seg ned og tenke på veien videre. Ungdomsgruppa har hvert år ansvar for en gudstjeneste. Den blir i april før den franske påskeferien. Jeg sier den franske påskeferien fordi skoleferien er etter påske her i Frankrike. Noe snodig spør du meg. I fjor var det en utfordring å få med ungdommene på å lage til denne gudstjenesten. For det første hadde jeg aldri gjort noe lignende før, og for mange av dem var det også første gangen. Ett annet aspekt var det å delegere oppgaver til alle, det var ikke like lett å få dem til å melde seg, men en kjerne samlet seg, og resultatet ble likevel godt med Guds hjelp. Neste uke er planen å begynne å planlegge denne gudstjenesten. Jeg er litt nervøs, jeg vet ikke hvordan det kommer til å gå, men jeg legger det i Guds hender. Også dere er velkommen til å be for denne gudstjenesten og ikke minst ungdommene. Det er mange ungdommer som er knyttet til denne menigheten – på en eller annen måte, ofte gjennom det at foreldrene går her, men det er ganske opp og ned med hvor mange og hvem som kommer på ungdomsgruppa. Jeg mangler kanskje litt idéer på å gjøre det både spennende, morsomt og åndelig…

En morgen i måneden har vi en liten frokost med sjefen i Indremisjonen, der vi får delt litt oppdateringer, planlegger litt ulike prosjekt og ber sammen. I slutten av mars er planen å se på ett prosjekt i Lyon. Det blir spennende. Jeg vet ikke så mye om det ennå, men vi får med opplysninger til uka. Vi som er ansatte i NMS her i regionen har også ett møte i måneden der vi har litt oppdateringer og der vi ber sammen. Sist gang vi samlet oss var Per Ivar på Paris-besøk, så da var det ekstra stas 

Jeg ser her at oppdateringen grenser til å bli litt vel lang. Håper ikke dere har sovnet på veien Jeg vil bare nevne til slutt at jeg har det veldig bra og jeg har lært utrolig mye i løpet av dette halvannet året jeg har vært her. Det blir trist å dra fra alle sammen når den tid kommer. Heldigvis er det mye som skal skje før den tid og tid igjen til å snakke med disse herlige folka i menigheten og ellers rundtforbi. I går kom det to pensjonerte handymen fra kirka, de var innom for å sjekke taket fordi det er en liten lekkasje på kjøkkenet. Det er en ting som skal sies. De tar alle sånne problemer på strak arm og setter i gang med en gang, noe jeg setter veldig pris på.

Ønsker dere alle en deilig vår og må Gud velsigne dere og alt dere gjør.
-Kari Helene-

Januarbrev

2010-05-02T06:00:00.000-07:00

Nyhetsbrev fra Paris og Bourg-la-Reine, januar 2010

Kjære alle sammen og ett riktig godt nytt år til dere alle,

Nå er julefeiringen forbi, men det har vært kjempestas å se familie og venner igjen hjemme i Norge.

I fjor bestemte jeg meg for at viss muligheten var der, så ville jeg bli lenger i Paris og Bourg-la-Reine. Jeg begynte å komme litt under huden på folk, bli litt kjent med tankemåte og rutiner, for så bare å dra igjen? Nei, jeg ville prøve å gjøre noe mer, og jeg vet at Gud har brukt meg, også på måter kanskje ingen kan se i dag.

Nytt fra i fjor er at jeg har ett eget opplegg for første og andre klasse i konfirmantundervisningen. Det har vært ett prøveprosjekt, der jeg stort sett har fulgt ett ungdomsopplegg fra Alpha, dette er i tillegg til opplegget som presten har. Målet har blant annet vært å la barna/ungdommene være mer aktivt med og skape bånd dem i mellom. Mange av dem treffer ikke så mange andre kristne venner. En årsak kan være rett og slett det at religion i det franske samfunn blir sett på som en privatsak. Det å være protestant, hva er det? Katolikker og andre med en ikke-protestantisk bakgrunn har svært liten kunnskap om protestantismen, det er i alle fall mitt inntrykk etter at en av barna sa at hans fetter som er katolikk trodde det å være protestant var nesten som å være muslim..

Ungdomsgruppa har i år opplevd et lite – om ikke et generasjonsskifte – så i alle fall ett aldersskifte. Det syns jeg egentlig var godt. Aldersspredningen var litt vel stor, mens det nå er stort sett ungdommer fra 14-17 år som kommer. Det er ikke veldig mange som kommer på ungdomsgruppa. Jeg må prøve å få til litt mer reklame på det, og ellers vil det nå bli satt inn i bladet en etterspørsel etter flere ledere i ungdomsgruppa – to hoder tenker bedre enn ett. Det er noe som jeg ser igjen og igjen at det Forkynneren sier i kapittel 4 vers 9-12 er noe som er verdt å ta tak i.

9Bedre å være to enn én, for de har god lønn for sitt strev; 10om de faller, kan den ene reise sin stallbror opp; men stakkars den som er alene, for faller han, har han ingen til å reise seg opp! 11Likeledes når to ligger sammen, så blir de varme; men hvorledes kan den som ligger alene, bli varm? 12Og om noen kan vinne over den som er alene, så kan to holde stand mot ham, og en tredobbelt tråd sønderrives ikke så snart.
Vi får se da, om det dukker opp noen lokale som vil være med i arbeidet. I år hadde vi skomaker Martin av Leo Tolstoj som julespill og vårt bidrag til juletrefesten. Vi gjorde det enkelt, men ofte kan det bli det beste, og jeg syns det ble bra. Det er noen kjekke ungdommer. De har mye godt i seg.
Søndagsskolen deler jeg med en annen i menigheten. Vi har de eldste barna, men disiplinen er ikke alltid så lett å holde på. Det er spesielt én som ikke er så glad i å sitte stille og ikke snakke i munnen på andre, men, han er egentlig en god gutt, og det er på eget initiativ at han kommer på søndagsskolen, og det var på eget initiativ at han i september 2008 ville bli døpt. Da var han 9 år tror jeg.
Søndagsskolen, alle fra 7 til 13 år fremførte et julespill sammen som bestod i ett juletre, juleevangeliet og dets aktører. Budskapet med stor B altså, og slik gikk vi inn i juleferien.
MiJi – Mission Jeunesse, ungdomsorganisasjonen under den Lutherske Indremisjonen, fikk i høst fast tilholdssted i Bourg-la-Reine. Vi har hatt ett arrangement i måneden circa. Oppmøtet har variert, det har i alle fall alltid kommet en gjeng hver gang, om enn noen en time for sent på det første møtet, litt komisk og litt frustrerende. Det er for mange ett godt stykke å reise, så det var nok en av årsakene. Det har vært lovsangs-grupper fra to forskjellige menigheter på to av gudstjenestene, noe som har vært veldig bra syns jeg, og det kan fort bli flere lovsangs-grupper rundt om i de forskjellige menighetene som blir med på disse gudstjenestene. Det håper jeg i alle fall. I begynnelsen av oktober var vi samlet en liten gjeng fra MiJi, en leder-weekend på ett katolsk misjonsseminar. Sammen praktiserte vi det å forberede og lede en Bibelgruppe/samtalegruppe, vi hadde en rekreasjonsbit og samtalemuligheter med presten Rafi. Den helgen var virkelig god, for oss alle tror jeg.
Nå i desember hadde vi den årlige kaffebaren. Der fikk jeg stå for dekorasjon, noe som var veldig gøy. Man tager hva man haver og vips så ble både kommode og stillas omgjort til ”bar”. Det ble både verdslig og åndelig påfyll, der vi satt med kakao og diskuterte bønn og hva det har for funksjon.
Det neste store arrangementet til MiJi – årets største er Académie de Louange. En leir for de mellom 11 og 20 år fordelt på to leirer den første uka av skolens høstferie som starter 20. februar. I år kommer det ikke noe team av musikere og dans/drama fra Norge for å bistå leiren, det er vel første året på lenge tror jeg, så vær gjerne med å be om at de rette folka må bli funnet og engasjert for denne leiren.
Før jeg runder av skal jeg bare så vidt nevne alfabetiseringen, ledet av Operasjon Mobilisering, som både Unni (den andre ettåringen) og meg er med på. Denne høsten begynte vi på ett nytt sted, nytt lokale og det ble en del utskiftning av studentene, innvandrerkvinnene. For noen ble det for langt, for andre igjen ble det mulig å komme. Jeg har en gruppe på første nivå, målet er å lære å lese, å få ett større ordforråd og å få inn den elementær fransk grammatikk. Det trengs litt terping på ting, repetere og repetere. Det er ikke alltid like lett å vite hva man bør gjøre når og om alle bør gjøre det samme. Ett faktum som både er ett problem og en ressurs er at folk har vanskeligheter med forskjellige ting. Ressursen blir til når damene seg imellom forklarer og hjelper hverandre på morsmålet det de har forstått til de som ikke har forstått. Majoriteten av ”mine damer” snakker samme språk, Soninké som de selv kaller det, og de kommer fra Mali eller Mauritania. Det er noen skikkelig gode damer og jeg blir mer og mer glad i dem. Vårt mål er å hjelpe dem med fransk språk og å knekke lesekoden, men mest av alt håper vi at historiene fra Bibelen som vi bruker kan føre til at noen vil ta i mot Jesus. Vær gjerne med og be for dette arbeidet.
Det er alltid viktig å se de man har rundt seg i menigheten, snakke med folk etter gudstjenestene og dermed skape og forsterke bånd. Unge som eldre. Det er mange skjulte skatter i en menighet, det gjelder bare å grave de frem. Sammen utgjør vi ett fellesskap.
Med håp og giv drar jeg snart tilbake til Paris og Bourg-la-Reine for å fortsette å gå i de gjerningene Gud har lagt foran.

Gud velsigne dere alle i det nye året.

Klem fra Kari Helene

Og med dette vil jeg ønske dere alle:

2009-12-15T15:33:00.000-08:00

2009-12-15T15:30:00.000-08:00

2009-12-15T15:21:00.000-08:00

2009-12-15T15:02:00.000-08:00

2009-12-15T14:53:00.000-08:00

Oppdatering - påå tiide!! (litt foreldet...)

2009-11-29T15:29:00.000-08:00

(18.11.09)

Sist jeg sendte en oppdatering så var vi nesten på vei til en festival "protestant en fête", en protestant-festival altså, for alle protestanter i Frankrike. Strasbourg var en kjempeby, likte den godt, sjarmerende:) Ellers så var festivalen ganske bra, men det var litt informasjon som ikkje ble kommunisert så bra, så det førte til at vi reiste langt av sted langt om lenge, over brua til Tyskland og gikk og gikk - og så kom vi fram til en slags matservering, og musikken, fanfaren, korene var ferdige.. Det stod ikke hvor lang tid vi måtte regne og vi var konstant usikre på om vi var på riktig vei eller ikke. Jaja:) var nå innom Tyskland, prøvde meg på litt rusten tysk, litt fortrengt i bakhode merket jeg.

Ellers så var vi på en lovsangskveld. Det var nok det jeg likte best. Litt åndelig perspektiv, ikke så intellektuelt, men mer med hjertet. Både seminarer og delvis også avslutningsgudstjenesten var ganske så intellektuelle. Kanskje det er litt fransk, i alle fall innenfor noen kirker tror jeg det er sånn. Jeg vet ikke.

Alfabetiseringen er utrolig koselig, liker "damene mine" kjempegodt. De ler og tuller og ser lyst på livet og de er så takknemlige for det lille jeg gjør. Jeg håper bare jeg ikke lærer dem feil, av og til må jeg spørre andre om hjelp, men det går nå det også:) Det kommer stadig nye damer og jeg bare hååper at Gud må virke i de. At Han må hjelpe oss til å nå inn til de.

Her om dagen var jeg skikkelig deppa på grunn av fransken.. Følte ikke jeg kom noen vei og leksene til i morgen, jeg tenkte jeg skulle gjøre de, ble det ingenting av. Jeg var helt tom. Leksene er å argumentere for noe etter ett spesielt mønster, men jeg var helt blank. Har kommet på noe jeg kanskje kan bruke, men det gjenstår å se.

Ellers så liker jeg klassemiljøet veldig godt. Flere jeg har fått god kontakt med og vi har allerede hatt en slags klassesammenkomst og vi har spist lunsj sammen flere. På søndag så kom til og med ett kristent amerikansk par på gudstjenesten her. På eget initiativ. Veldig hyggelig:)

Neste fredag blir det ett arbeid uten like. Da skal jeg være ansvarlig for den årlige innsamlingen av mat/hygieneartikler på en dagligvarebutikk her i Bourg-la-Reine. Utrolig viktig at vi får inn mye, for det skal tross alt vare et helt år (vi får i tillegg alltid ferskvarer og litt andre ting hver uke, men det er ikke nok). I dag morges var jeg på matvare-stasjonen, la banque alimentaire, og delte ut varer. 50 familier og 172 personer, og enda var det ikke alle som kom. Det viser bare at det er ett behov, selv i en rik forstad som Bourg-la-Reine.

Etter en måned med avbrudd i katekismeundervisning skal vi nå ta fatt igjen, nå i ettermiddag. Jeg gleder meg til å se igjen kidza:) Veldig snille barn, og jeg føler jeg har litt oversikten og taket på akkurat det opplegget her. Tror Gud har utrustet meg litt her, takk og pris for det. I dag skal vi snakke litt om Bibelen, hvorfor og hvordan lese i den (Alfa-inspirert)

Nå som det nærmer seg jul er det jo mye snakk om juletrefesten, og fra nå av blir det kun å øve på julespillet med søndagskolebarna. Det er en av de andre søndagsskolelærerne som har funnet et julespill som forteller julefortellingen gjennom ett juletre. Hva passer vel bedre enn juleevangeliet på en juletrefest?:) For ungdomsgruppa så ser jeg tilbake på forrige år med gru. Det var et stress uten like og resultatet ble heller så som så. Dette året heller vi mer mot å ha noen leker der vi får med hele forsamlingen, eller i alle fall deler av den. Jeg tror det kan fungere vel så godt som en middelmådig sketsj som bare fører til stress.

Ungdomsgrupa i år består stort sett av ungdommer mellom 14 og 16 år. Det passer meg egentlig fint, for da vet jeg mer hva min rolle skal være. I fjor var flere nesten på min alder og jeg følte det ble veldig rart og vanskelig å skulle skjære gjennom med ting og evt. irettesette.. Vi er ikke så mange, alt fra 3-6 stykker hver gang. Men det som er viktig er jo ikke antallet, det er at det er en plass der man kan få pleie tro, snakke om diverse tema, være sammen med andre kristne, tøyse og tulle, be sammen osv. Jeg føler absolutt at det går bedre med ungdomsgruppa dette året her. Takk og pris for det:)

En liten oppdatering:) Kanskje jeg legger ut dette på bloggen. Det er jo bedre enn ingenting:)

mvh og Guds fred

Kari Helene

Oppdatering :

2009-10-09T08:07:00.000-07:00

Heisann, har fått forespurnad om litt meir info om MiJi og Alfabetiseringa, så her kjem det litt.

Så langt i haust har MiJi hatt ei gudsteneste-samling (19.september) og ei leiar-helg forrige helg. Neste helg (17.oktober)er det AGIR, den årlege generalforsamlinga som skal ta opp organisering, program for forrige skuleår og program for dette skuleåret me no er gått inn i.

På forrige gudsteneste-samling her i Bourg-la-Reine vart me rundt 25 ungdommar som kom saman til fellesskap, leik og morro, noko å bite i og til slutt ein gudsteneste. Planen for dette året er at det skal være fleire lovsangsteam knytta til MiJi som skal vere med og gjere gudstenestene enno betre. Denne første gongen var det gruppa til Henintsou, presidenten i MiJi, som leia lovsangen. Det vart kjempebra. Neste helg er målet at ein plasmaskjerm innkjøpt av MiJi skal innstallerast og vise fram sangtekstane (og diverse anna - eit hav av moglegheiter). Denne skjermen vil jo òg bli eit løft og eit flott hjelpemiddel for dei vanlege gudstenestene søndag føremiddag.

Forrige helg var me ein gjeng på 9 stykker som saman lærte litt meir om det å førebu og leie ei Bibelgruppe/samtalegruppe. Staden me var på var same som i fjor i ein kommune ikkje langt unna kyrkja her i Bourg-la-Reine, eit katolsk misjonsseminar, der dei tek i mot grupper som har seminar og konferansar. Me vart tekne godt i mot med både god mat og elles alt me trengte til programmet vårt.

Me hadde tre grupper samt Rafi som førebudde noko kvar. Dei ulike tema som vart tekne opp var: Bekymring, Jesu undervisning om bønn, Ung og kristen i 21 århundre og Tolmod og uthaldenheit medan ein ventar på Guds lovnader. Alle, vellukka og interessante tema, der ein fekk fram kva som kunne vere utfordrande med ulike tema.

Eit anna punkt på programmet var "personleg tid". Først tenkte eg med meg at, hmm, to og ein halv time utan å prate med nokon, ikkje i-pod, mobil - ingenting, litt lenge? Men eg fann ut at det gjorde godt med denne pausen i eit elles nokså fyldig program. Eg sat lenge i sola, kanskje ein av dei siste sol-dagane før hausten kjem for fullt? sendte stille tankar til Gud og berre naut stilla. Ein ting som vart opna for i denne "personlege tida" var samtale med Rafi på tomannshånd, om kva det måtte vere. Òg eit godt tilskudd. Eg trur det gjorde godt for oss alle å kunne spørre om ting i ein ustressa tilværelse, få råd og elles det som låg på våre hjerte. Erfaring, det er noko som er gull verdt og det har jo Rafi ein god del av.

Elles var me som ein god vennegjeng, prata og lo, åt saman, bad saman og lovsang saman. Ei helg med påfyll. Ho gjorde i alle fall godt for meg.

Eg håpar det med tida vil bli fleire ungdomsgrupper rundt om i kyrkjene. Unge har behov for eit fellesskap seg i mellom. Vel kan det vere rikt og godt å kome saman med foreldre og besteforeldre-generasjonen, men her i den franske lutherske kyrkja vil det vere to ganske ulike typar fellesskap, i alle fall slik eg har fått inntrykk av. Desse skilnadane viser seg nok òg i Norge, om enn kanskje ikkje i like stor grad. Håpet er at det skal vere ein plass i alle kyrkjer som er spesielt tilrettelagt for ungdom og unge. Ikkje alle kyrkjene har ungdsomsgruppe - eller nok ungdom til å få til ei ungdomsgruppe, difor er det bra at det i alle fall fins MiJi, som kan tilby eit fellesskap med andre ungdom ein gong i månaden. Eg håpar at kyrkja blir stappfull neste laurdag:)

Alfabetisering med Operasjon Mobilisering
Alfabetisering - det er noko som funkar. Om ikkje alt går så fort, så er det i alle fall noko som tilfører noko verdifullt til desse kvinnene som kjem. Mange har budd ti år eller meir i Frankrike, men snakkar likevel ikkje flytande. Tidlegare skulegang er for mange minimal og mange kan ikkje alfabetet, og ennå færre kan lese lengre ord. Organiseringa er slik at det er 4 nivå, alt etter kva damene er klare for å lære. Lesing, skriving, vokabular og grammatikk, men med ein god dose tålmod, venlegheit og omsorg. Kvinnene kan ta med seg ungane som ikkje går på skule, dei møter andre i same situasjon, kanskje frå same land. Her kan dei skaffe seg venner, treffe gamle venner og få ei avveksling i eit, for fleire, ganske monotont liv.

Kvinnene som kjem er kristne, muslimar, hinduistar og kanskje endå frå andre ståstader. Alfabetiseringa går føre seg i ein sal i den evangelisk-lutherske kyrkja i Saint Denis, så at Gud og Bibelen blir nevnt er jo ikkje så sjokkerande. På slutten av økta er det ei av undervisarane som avsluttar med ei Bibelhistorie, for muslimane er det fleire gonger noko dei kjenner att frå Koranen, t.d. i samband med Abraham, som me fortél om for tida. Denne Bibelhistoria er som sagt etter den andre gruppebaserte undervisninga, så for dei som vil gå før denne historia er det sjølvsagt fritt fram for det, men denne hausten kan eg ikkje hugse å ha sett nokon gå før. Eg trur det er noko dei likar. Ofte blir historia fortalt med flanellograf, eller andre visuelle bilete, noko som gjer at det går an å få med seg ganske mykje av innhaldet til tross for svake franskkunnskaper.

Etter Bibelhistoria blir det servert litt kjeks og te eller jus og me som underviser tek oss litt tid saman med damene og pratar om kvardagen, alt og ingenting.

Eg må seie eg tykkjer opplegget til Operasjon Mobilisering er kjempeflott, for heile mennesket blir rekna med, ikkje berre intellektet, men òg det sosiale og det åndelege er det rom for. Me som kristne, me har ein skatt - Kjære Jesus, hjelp oss å stråle denne skatten til andre slik som du vil, gjer oss frimodige - Amen Eg ser heilt klart på lesing og skriving som eit skattekart, for den kunnskapen må til skal ein kunne få tak i det Bibelen har å seie. Mitt håp er at dei alle skal få kunne velje skatten om dei vil, at dei skal få lære å lese og skrive og få høyre at det fins éin Gud som elskar dei, som døydde for dei og som stod opp att.

Elles - på det personlege planet: eg er blitt tante:) I går - Olav, og det på min andre brors 30-årsdag:) De skal sjå det blir store kalas i framtida:)

Ønskjer dykk alle ei god helg og Guds rike fred,
I morgon er det ungdomsgruppe med tema: Kristendommen: usann, kjedelig og utdatert/irrelevant (litt sånn Alpha-opplegg). huh, litt nervøs, men ved Guds nåde skal det gå bra.

-Kari Hélène-

Eit år TIL i Dronningborga!

2009-09-19T01:11:00.000-07:00

Hei alle sammen,

Som dere ser i overskriften, så blir det et år TIL i Bourg la Reine og arbeidet her. Mye av arbeidet er det samme men likevel en del som blir litt nytt, med kanskje litt nytt innhold. Jeg er glad for å være tilbake og jeg ser fram til å bli brukt av Gud videre.

Alle aktivitetene er ikke kommet i gang igjen, men noen. Ungdomsgruppe, matvareutleveringen til fattige her i Bourg la Reine og alfabetiseringen med Operasjon Mobilisering. Til tross for bytting av lokaler så syns jeg det er ganske bra oppmøte, og flere av damene vil nok komme neste uke når Ramadan er ferdig. Det nye lokalet er virkelig en oppgradering, i forhold til i vår da vi hadde hull i taket, det var kjempetrangt og vi hadde så å si ingen lagringsplass. Her har vi til og med en ganske stor scene som passer perfekt for Bibelhistorien som blir fortalt på slutten. Takk Gud!:) Vi har også fått med oss som underviser ei fransk jente som faktisk studerer fransk som andrespråk/fremmedspråk - helt perfekt.

I dag er det "la rentrée", startskuddet for MiJi - Mission jeunesse - ungdomsorganisasjonen innenfor den Lutherske kirka. Da blir det litt lek og morro, selvfølgelig en goûter (kaffimat, kake o.l.) og vi avslutter med en gudstjeneste der ei ungdomsgruppe fra ei anna kirke skal lede lovsang blant annet. Jeg håper og tror at det kommer til å bli kjempebra. Vær gjerne med å be for MiJi og for organiseringen videre av de ulike arrangementene.

I morgen er startskuddet for de andre aktivitetene her i kirka og året blir "åpnet" med familiegudstjeneste i morgen. Katekismeundervisning, der jeg skal ha ett supplement til presten som tar for seg selve Bibelteorien, blir et spennende prosjekt. Jeg må innrømme at jeg er veldig spent og litt nervøs for hvordan det kommer til å gå, men viss Gud har behag i det han ser så kommer det til å gå bra.

Ungdomsgruppa har allerede hatt sin oppstart, vi var vel 10 stykker til sammen med to venner av meg som var på visitt. Vi prøvde litt teambuildingsaktiviteter, gøy:) og etterpå satte jeg i gang med en andakt. Selvfølgelig ble det noe helt annet å komme på ungdomsgruppe denne høsten versus i fjor høst. Nå har jeg peiling, nå kjenner jeg i alle fall ansiktene til ungdommene, og så håper jeg at de dype samtalene kommer også. Vi kommer til å ha litt samtalegruppe-lignende opplegg. Tidspunktene i fjor var veldig vage, men denne høsten satser jeg på litt mer streng stil på det, det er jo mye bedre å slutte av når man har det gøy enn å slutte av fordi det er kjedelig. Vi har snakket litt om ulike tema vi har lyst til å snakke om, jeg fikk en del innspill i vår da jeg sendte ut ett spørreskjema, og vi har fått satt opp noen datoer. Ellers må vi bare fortsette å be for ungdommene og ungdomsgruppa og at de alle må bli overbevist om at Jesus er veien, sannheten og livet.

Ønsker dere alle ei god helg, nå tror jeg det er loppemarked i gatene her. Det må eg nesten sjekke ut;)

mange klemmer fra Kari Helene

April og mai...

2009-05-27T00:09:00.000-07:00

Hei folkens, nå er det lenge siden her. Jeg er ikke helt inni denne blogge-verdenen, men plutselig kom jeg på, Oi! jeg har en blogg!

I april, så var det blant annet påske. Her i denne delen av Paris hadde vi ikke påskeferie før påskeaften, men det ble likevel noen fine kveldsgudstjenester både torsdag og fredag. Torsdagen var spesielt tilrettelagt for barna og det var ulike urter og brød i forbindelse med påskemåltidet. Alle stod rundt alteret og tekster ble lest av folk i salen, til og med jeg - det gikk heldigvis fint.

På påskeaften drog en kompis og jeg på besøk til en forsamling av messianske jøder, der det virkelig var jødiske tradisjoner til stede. Veldig spennende å ha vært med på og jeg snakket også litt med noen der, og jeg fikk veldig lyst til å dra til Israel.

Så kommer jeg til første langveisreise her i Frankrike. Unni og jeg ble med Myriam og Jean-Claude til sør-Frankrike ikke så langt fra Alès og Nîmes, der vi fikk se både byer og landsbyer og fikk en deilig landlig pust i bakken etter lang tids opphold i hovedstaden (som nok kan sies å inneha elementer av stress som overføres til folk). Der i sør ble vi vartet opp, moren til Myriam laget deilig mat og det var sol og herlig. Det var en flott ekskursjon med vår lille skole. Vi var og så heldige å få besøkt et musée: le musée de desert, der det ble vist og fortalt fra tiden da protestantene ble forfulgt her i Frankrike. En lite hyggelig historie. Heldigvis er det ikke lenger fengsling av protestanter, eller eksekusjoner (spesielt for prester), man kan fritt eie og lese en Bibel uten å måtte gjemme den i håret og gudstjenestene kan foregå i full offentlighet og må ikke nødvendigvis være langt til skogs. Takk og pris for det.

Første ungdomsgruppa etter reisen fikk jeg en venn fra Colombia som er gift med ei norsk, til å komme og ha ett vitnesbyrd. Han ble kristen i en alder av 20-21 år og etterpå jobbet han 9 år i Ungdom i Oppdrag i flere forskjellige land, både kortere og lengre opphold. Vi var ikke så mange på ungdsomgruppa, men tilbakemeldingene var kjempegode:) Jeg håper å få til flere samlinger som denne...

17.mai ble en fest:) bunad, tog og stas, ca 500 nordmenn deriblant ett par fotballproffer som stakk innom - Helstad tror jeg (han i boxer-reklamen som spiller for Brann) og han lille som en gang spilte for Start, ikke "Doffen" men han andre (heh, dere skjønner at fotball er ikke det jeg får med meg mest av...) Ettermiddagen ble feiret i Luxemburg-hagen med gourmet-makroner fra Pierre Hermès og kvelden ble avsluttet hos Harald prest (svensk) med flere andre kjente og ukjente. Veldig bra 17.mai:)

Ellers så går det som vanlig med faste aktiviteter, skole med Myriam, alfabetisering med innvandrerdamene. I går var det veldig morsmomt - jeg hadde en slags konkurranse der jeg sa en bokstav også skulle hver av de skrive bokstaven på ett ark. På den måten kunne jeg se hvem som hadde problemer og ikke. Jeg forklarte nøye at de ikke måtte vise bokstaven til de andre, men måtte gjemme den, og du kan tro de lo:) På torsdag er det siste gang for i vår. Da blir det fest. Salen vi bruker nå er for dyr og for dårlig, men lederne fra Operasjon Mobilisering, OM, har lyktes å finne nye lokaler ikke så langt unna, så det blir noe å fortsette med til høsten regner jeg med.

På søndag er det konfirmasjon og dåp her i kirka, 4 som er ferdige med tre år med undervisning. En av dem har valgt å ikke konfirmere seg, de tre andre har valgt å konfirmere seg. De skal alle lese opp sin forklaring for det ene eller det andre ettersom jeg har forstått. Det blir spennende å se hvordan det fungerer her med konfirmasjon. I tillegg så er det en god venn fra ungdomsgruppa som skal døpes:) Kjempegledelig! Han har gått her i menigheten noen år og det ble vel bestemt ganske tidlig i høst at han skulle døpes på søndag. Søndag blir en festdag.

Det nærmer seg slutten av dette året her, men heldigvis så skal jeg tilbake til høsten!:) Franskmenn er litt treige å komme inn på, men har man først kommet inn på de så er det kjempebra.

Ellers av kulturelle ting har jeg fått med meg en Bonnie Prince Billy-konsert, ett par museums-besøk og litt franske filmer på kino. Det er litt glissent på kultur-fronten... enig i det.. Det må forbedres.

Nå må jeg videre... Matvarestasjonen venter:)

au revoir folkens
mange klemmer fra meg

Gudstjenesten av ungdommane gjekk bra!!

2009-04-07T14:50:00.000-07:00

Hei og hå, jah, gudstjenesten kom i boks. Satt oppe til 3 ei natt æ og to andre og gjorde ferdig talen... hadde bønnevandring au - d va ein suksess:) Det virka som d va nytt for dei fleste, men dei tykte d va bra. Følgende var stasjonane me hadde: Takketre, syndsbekjennelse, vaske hendene (fordi en er blitt rein), drikke det levende vann, skrive bønnelapp, legge byrdene hos Jesus, be for ett sted i verden, skatten til Gud - det er nemlig du det!:) Tenn lys for noen - og kollekt.

Blei t slutt heile 9 stykk som hadde ein eller anna rolle under gudstjenesten, det va jo bra. Nå var jo ikkje førebuingane heilt jevnt fordelte, men for mange så var det første året dei er med på å lage til ei gudsteneste, så dette kan berre bli betre:)

Då dei kom vart det utdelt eige program for gudstenesta og ei sangbok, Jae Sook ei dame i kyrkja spelte piano til ein del av sangane (flott å ha litt variasjon til orgelet, sjøl om orgel er flott det òg). Så var det litt sangar - leiinga av dette kan nok bli betre.. om nokon hadde vore ein frimodig sangfugl.. Tekstlesing, me burde nok øvd meir på å lese sakte og tydelegare, og preika burde vore ferdig tidlegare slik at det vart meir tid til å øve på ho. Elles så var det noko som førte noko godt med seg denne gudstenesta, i alle fall håpar eg det.

På veg ut var det utdelt samanrulla bibelvers, og etterpå var det kyrkjekaffi med mellom anna vafler. Fleire damer var kjempesnille og hjalp oss med kaffi og te og anna lite å bite i.

Som konklusjon kan ein seie at gudstenesten vart bra, men det var godt å få det unnagjort, for det har vore noko som har hengt over meg og eg veit ikkje kva dei andre har tenkt, ei god stund.. Takk for all forbønn, og vær fortsatt med og be for ungdommane.

God natt:)

Kort oversikt over uka

2009-03-08T05:27:00.000-07:00

Etter første semester med skole på l'Institut Catholique så er det blitt litt forandringer i programmet. Det viste seg nemlig at det var fullt i morgentimene på vårt nivå, så da var det ikke annet å gjøre enn å finne noe annet. Unni fikk den briljante idéen å spørre Myriam (nabo, og gift med Jean-Claude som jobber for NMS), for hun har erfaring med å undervise fransk, hun er fransk og hun har t.o.m studert litt fransk som fremmedspråk. I steden for å gå på katolsk privatskole så går vi på protestantisk privatskole med Myriam - kjempebra:)

Det faste ukes-programmet per 8.mars, 2009
Mandag: fridag
Tirsdag: skole (9.30-12.30)og alfabetisering (ca.14-16.30) (senter til Operasjon Mobilisering), der vi underviser. (jeg skal begynne med det nå kommende uke).
En gang i måneden er jeg med presten på gamlehjem i Lambrecht hvor han har Bibelstudium (ca.15.30-17.30). Der går det i Paulus.
Onsdag: Matutlevering (9-11.30) og katekisme (17-19)
Torsdag: (som tirsdag)
Fredag: bønn (litt sporadisk..) (10-12 hos Caroline)
Lørdag: Ungdomsgruppe (19.30-?) Vi har stort sett hatt hver lørdag, alltid noe å planlegge, hehe.
Søndag: Gudstjeneste/søndagsskole

Jeg prøvde mandag 9.februar på en slags "tweens-klubb" for de mellom 11 og 15 år. Da lagde vi vafler, spilte bordtennis og spill og vi snakket litt sammen. Veldig koselig, så jeg tror kanskje det er en ting å fortsette med. Tenker at det kan være en slags fritidsklubb. Skal se om jeg får til å ha en sånn klubb-ettermiddag én gang i måneden i alle fall. Hadde vært bra å få inn litt lokale til å drive også, da er det mer bærekraftig.

Ellers så er det jo å prøve å være en teltmaker da...

Ja, dette skulle ikke bli langt, så da avslutter jeg her.
God søndag!

Vær med å be - s'il vous plaît

2009-03-05T06:23:00.000-08:00

Vil bare benytte sjansen til å sende ut en melding: vi i ungdomsgruppa i BlR skal ha gudstjeneste, lage til alt fra A til Å. Det skal vi ha søndag 29. mars - og vi trenger hjelp.. i alle fall føler jeg det.

Temaet har vi funnet: tilgivelse.

Det vi trenger er: motivasjon til å lage en så bra gudstjeneste vi kan, både for Gud og mennesker, og ønsket om å stå sammen i ett team å hjelpe hverandre mot målet. Alle i ungdomsgruppa har talenter og mange er blant annet musikere, men mangler frimodighet til å kaste seg ut i det, så frimodighet trenger vi og kreativitet også.

Nå har vi bare fire ganger igjen, men det skal gå bra - med Guds hjelp. Vi må jobbe og stole på Gud.

Håper det kan bli en positiv opplevelse for oss alle - og gi ungdommen lyst til å engasjere seg i menigheten. Unge og gamle sammen, det er jo det som er rikdom. Vi trenger hverandre.

Viss du har en ledig stund og tenker at jo bønn, det kan du bidra med, så sier jeg på vegne av oss her i ungdomsgruppa: Tusen hjertelig takk!

litt rundt i området:

2009-02-27T05:18:00.000-08:00

skole (der jeg gikk før) l'institut catholique, høst i Jardin de Luxembourg...

mer Jardin de Luxembourg. Take a chair and chill...

nice:)

ja ditta va lite grande bilde: enjoy

Yes, yes I'm alive! C'est vrai

2009-02-23T07:05:00.000-08:00

Hei, hei:)

ja, jeg er i live! Våknet opp først klokka 9 og så klokka 12 i dag - snakk om soving altså, men, det er forsåvidt forståelig etter over en uke med mer eller mindre leir.

MiJi (Mission Jeunesse, ungdomsavdeling innen den lutherske kirka her i Paris) hadde fra 14-20. februar Académie de Louange på ett leirsted i enden av linje E også enda lengre, husker ikke navnet.. Som vanlig kom Marie Veggeland m/band og personell fra Norge og ledet workshops og lovsang - fantastisk bra! Jeg var bare på første avdeling, leiren for de mellom 15-20. I år har det også vært opplegg for de mellom 11-15 også, lurer på hvordan det gikk... håper det gikk bra.

Hvor mange ungdommer var d der tro? rundt 30? Workshops-ene var: Drama, dans, sang, musikk (piano, bass, gitar, trommer m øving på samspill) og dekor (der hang jeg meg på, fungerte litt som tolk) Ellers hadde vi litt opplegg sammen: gudstjeneste/celebration, heldigvis litt fritid til å bare henge (det ble ordnet underveis: re-organisering, faktisk veldig viktig) og møte og lovsang. Fantastisk med litt sånn type musikk og lovsang - kjente melodier og sanger med fantastisk akkompagnement. Man vet ikke hvor bra man har det før man er borte fra det en stund. Lovsangen i Norkirken, Bergen er ofte savnet.. Nye salmer der man ikke helt klarer å henge med, det blir fort vanskelig å komme i lovsangsmodusen da, og dessverre er det bare salmer vi synger. Jeg får be Jesus hjelpe meg, så får vi se om det kan bli noe mer ett eller annet sted. Ungdomsgruppa, der er det mange talenter, men det blir på langt nær bra nok utnyttet, så vi blir nødt til å gjøre noe der. Frimodighet.. det er tingen.

Jeg reiste mandags kveld etter middag, så fikk ikke med meg morro-kveld og oppvisning fra de ulike workshops-ene, men jeg får få en oppdatering og se litt bilder håper jeg:)

På tirsdag morgen reiste jeg videre til Helsinki og var innom ei god finsk venninne, og fikk sett litt av Helsinki, en kirke, domkirken minnet faktisk veldig om Sacre Coeur, men denne var derimot protestantisk (selv om protestanter her sikkert hadde synest at den så veldig katolsk ut) og videre tok vi en rundtur med trikken - var litt kaldt i Finland..

På torsdagen begynte konferansen i Finland: Karis/Karjja på en folkehøyskole tror jeg. Veldig god standard - ingenting å utsette der og goood mat:) svart brød var det også. Programmet var litt i tetteste laget, så til tider ble det litt halvsoving og ikke veldig høy konsentrasjon.. Men workshops-ene var veldig gode(de jeg var på) bibeltimene og spesielt den ene konserten var bra. Bønn hadde vi også, og lørdagen ble det en inndeling på fire (det gikk opp:) der vi skulle be for hverandre og også lære å lytte til Gud om vi fikk noe å dele med den vi bad for. Det var ganske mørkt hos meg, men, mulig det er fordi jeg har ett nesten tett øre - wax..yak, som blokkerer. Det de andre sa til meg, var: steinalter (det forstod jeg ikke..), hun ene så meg be i kirken - det passet bra, for etter en workshop hadde jeg bestemt meg for at bønn, det må vi gjøre mye mer av - uten det skjer det lite.. og hun siste sa at hun fikk ett bilde av en tråd gjennom hodet, gjennom ørene liksom - og ja! jeg hører litt dårlig og sist gang jeg var til legen var det den øreskyllen, hint hint, gå og fiks det kanskje, hehe. Og siste bildet var: at jeg var e som måtte bygge en bro over en elv eller lignende, jeg måtte gjøre det for at de skulle komme seg over. Jeg vet ikke, men jeg har tenkt en del på å bli her ett år til, det er noe med det å få utnyttet situasjonen, nå er språket mye bedre, nå kjenner jeg mange folk, nå har jeg sett hvordan ting fungerer - evt ikke fungerer. Til nå har det vært mye observasjon, men nå er det på tide å prøve å bidra på andre måter også - det må dere gjerne be for, at jeg må klare å se hva og hvor behovet er. Vi trenger at folk i menigheten engasjerer seg som frivillige, vi har lokaler som blir svært lite brukt, så vi kunne gjort så mye mer. Alle er verdifulle, og vi vil gjerne få de med på himmelveien. Vi har alle talenter, det talte Per-K om på Académie de Louange, og det gjelder å få brukt de - alle sammen, sammen, for da blir behovet dekket. Noen kan spille, andre kan synge, andre er gode på å komme i kontakt med folk, andre er kreative osv.. sammen blir det såå bra, så vi må bare sette i gang - og det gjelder deg også:) Jeg er ganske sikker, så sant det ligger til rette for det, at jeg blir ett år til... jeg tenker ennå.. mamma og pappa kommer på fredag, da skal jeg snakke litt med de også. Svaret skal gis 15.mars.. Jeg håper jeg velger rett..

Ellers er uka som før med noen forandringer:
nytt semester begynner i morgen, men da ikke på det katolske instituttet, men hos Myriam, kona til sjefen til Unni (min ettåringskollega). Ho har tatt litt Fransk som andrespråk, og er fransk. Vi kom på dette fordi det var ikke plass på det nivået vi hadde på la Catho, så da fant vi ut at vi heller kunne snakke med Myriam. Hun på sin side syns det virker interessant å få jobbe med utlendinger på ett middels nivå også, for før har hun bare jobbet med de på nybegynnernivå.

I tillegg til Myriam-skolen blir det (viss ikke noe kommer i veien) at vi skal hjelpe til med fransk-undervisning av innvandrerkvinner (da selvfølgelig de som har ett lavere fransk-nivå:). Det er Operasjon Mobilisering som har denne alfabetiseringen.

Mmm, ellers så er det som før. Skal ellers prøve å få vært litt mer turist, skvise det inn her og der:)

Ellers Gratulerer med dagen til alle som har hatt bursdag i det siste - Onkel Kåre: en forsinket bursdagshilsen til deg!

klem, klem!
fra Karjalainen (forfinskning av navnet)

Forklaring til siste oppdatering...

2008-12-10T05:09:00.000-08:00

Hei, eg fann ut at det var best å forklare litt med omsyn til siste oppdateringa eg hadde no i desember. Det er eigentleg delar av eit brev sendt tidlegare - med diverse kommentarar lagt til no med bloggen. Er noko uklart, så er det berre å spørje - eg tenkte berre at noko informasjon var betre enn inga informasjon. Eg håpar de tykkjer det same.

Sit no og friskar opp bøying av sterke verb og ser på problemområde. På laurdag, då er det test og på søndag er det fest. Bra det er den rekkjefølgja;) Eg fann òg ut no, at det var på tide med litt nynorsk, no var det ei stund sidan.

Lukke til til alle dykk som har noko slags form for eksamen! Gjer ditt beste, så kan ein vere nøgd med det - og halde fram med andre juleførebuingar.

klem frå Bourg-la-Reine:)

Bilde endelig!

2008-12-08T10:08:00.001-08:00

Heh... føle mæ litt teit nå ja... va lissom ikkje så vanskelig.. beklager ein kjedelig blogg, ska prøve å sprite han opp litt fra nå av! Nå må æ derimot ta og sette nesa i boka - test-test...

Endelig litt oppdatering!

2008-12-08T09:20:00.000-08:00

Her i Bourg la Reine har jeg det veldig bra. Jeg begynner å bli litt kjent med folk og for hver søndag så er det enda noen som sier hei:) Det er koselig. Jeg er også med i MiJi - ungdomsorganisasjonen - misjon for ungdom (noe sånt på norsk) og på søndag halv tre er braker det løs med en happening for de mellom 11 og 14. Spill, lek, quizz, sang og andakt og noe godt å bite i. Håper det kommer mange. En annen som er med i MiJi og som også bor her i Bourg la Reine, han og jeg gikk rundt og hang opp plakater og posta brev på tirsdagen og i dag har vi begynt å ordne til salen. Ellers har de andre i komitéen virkelig gjort en god innsats for at kidza skal få vite om dette arrangementet. (Vil bare også legge til at det ble veldig bra:) - tror kidza likte seg godt - og det var 5 stykker fra Bourg-la-Reine som kom. Kommentarene var: super ettermiddag! Ikke forandr noenting! Jeg gleder meg til neste gang - tusen takk! - Dette viser at det var verdt det!:)

Uken er vel circa som så: skole mandag, tirsdag og torsdag fra 9-12. Jeg hjelper til på matvare-lager for fattige og vanskeligstilte tirsdag og onsdag. Tirsdag er det bare oss frivillige som ordner litt i stand og onsdag morgen kommer folk for å få mat. Føler meg nyttig når jeg kan være med på noe sånt. Denne tirsdagen skal jeg spørre om jeg kanl bli med presten på bibel-undervisning et sted i nærheten (tror det er for noen gamle, men er ikke sikker: Ja, det er for de gamle - den eldste var 96 år! Paulus er temaet. Neste gang er neste tirsdag, det blir hyggelig. Tror det er mange eldre som ikke har så mye besøk...). På onsdager er det katekisme fra 17-19 (denne onsdagen som var benyttet jeg sjansen til å informere om arrangementet på søndag). Noen fredager er det bønn om morgenen hos Caroline, hun som er sjefen vår her, eller en av sjefene våre, får vi vel si. Og i helgene er det ungdomsgruppe (nå må vi henge i for å få en jule-sketsj på beina - oh-lala: 8.desember: status: jaja, det er ikke for sent før søndag 14.desember klokka 14...), MiJi-arrangement (ca. en gang i måneden: Hadde café-bar i for-gårs, lørdag 6. Veldig hyggelig. Hadde ikke så mye administrativt med det å gjøre, men hadde med litt boller - restene ble godt mottatt på ungdomsgruppa etterpå. Som dere skjønner var det full kjør fra tidlig morgen til sen kveld) og av og til søndagsskole. Ellers må man jo også forberede seg til både skole og noen av aktivitetene, så jeg føler meg ikke arbeidsledig akkurat, hehe.

Fryser litt akkurat nå... varmeapparatet er helt på bærtur, men vaktmesteren her: Jean-Pierre har tatt saken, så nå kan det bli bedringer fra neste uke av:) (nå er det heldigvis i orden - den andre reparatøren som kom visste hva som var galt! ) Bra jeg har med meg ull! Jeg har også skrevet meg inn på trening - for dere som ikke har fått med dere det. Der prøver jeg å gå minst to ganger i uka (blir ca. to ganger). Litt gymming, step og styrketrening (det må til det når vi har to middager om dagen og kake og greier, hehe, og ost:). Skikkelig koselig opplegg. En mann har alle timene. Tror han er ca 50 år, muligens rett under. Der har jeg også kommet i snakk med noen på min alder:) gøy! Vi er jo også teltmakere, husk på det;)

Unni og jeg går ikke i samme klasse på skolen, men vi har samme tidspunkt, så vi pleier å spise lunsj sammen og ofte også sammen med noen fra klassen (må legge til at jeg syns jeg har en bra klasse, veldig koselig:) Ellers så treffes vi de gangene det er bønn hos Caroline og til MiJi-arrangement. Vi prøver å få inn litt "styremøter" på kafé kanskje en gang i uka, men det er ikke alltid det fins noe tidspunkt som passer for begge. Det må jo også nevnes at for å besøke hverandre så må vi regne ca. 3 timer tur-retur, så noen snarvisitt er vanskelig.

Metro og RER, altså transportmidlene vi bruker, det er noe for seg selv. Typisk når man skal på skolen er det ofte å stå til skolen, og til tider med nesa nesten trykt opp i noen andre (skjønner ikke at noen finner roen til å lese bok i den stillingen der), men man kan være heldig, det kommer an på hvilken vogn man velger. På toget er det av og til tiggere og musikere (som ber om penger etterpå) og noen som selger noen blader. Det er trist å se, men det er så vanskelig å vite hva man skal gjøre, hvem man skal gi til - man kan jo ikke gi til alle. Det er jo ganske høy arbeidsledighet her, så det beste hadde vært å gi dem en jobb...

Om to uker ca. er det innsamling av matvarer (som holder seg lenge) til matvare-lageret. Da skal vi og en masse andre frivillige stå på butikkene her i Bourg-la-Reine og ta i mot de matvarene som folk vil gi. På den måten blir det en ganske direkte hjelp til sin neste, man velger selv hvilken type pasta man vil gi, olje, boksemat osv. Det høres veldig bra ut i alle fall.

- Det ble veldig bra også:) med tanke på at det skal vare et helt år, så vet jeg ikke hvor lenge det varer, men jeg håper det er nok. Det blir i alle fall litt ekstra å putte i caddy-en nå før jul:) Folk var veldig positive til å gi, og det som er det supre med opplegget er at man ser virkelig at alle monner drar - en kg mel koster for eksempel bare 4-5 kroner, noe som de fleste kan avse.

Forrige onsdag var Unni og jeg på besøk i sjømannskirken på julemiddag. Fantastisk godt! Vi var en 10 stykker tror jeg. Vi åt ribbe, pølse og kjøttkake (medisterkake?). Hjemme spiser vi alltid pinnekjøtt, så det var jo interessant å prøve noe nytt nå. Og julestemningen kom til oss med allsang av "Det lyser i stille grender". Sjømannskirke er jammen ett bra tilbud altså:)

I går, søndag, var det først familie-gudstjeneste, og jeg tror det falt i smak at noen av katekisme-elevene bidro med musikk og tekstlesing (så har jeg da fått gjort noe bra her:) Etterpå var det en fantastisk middag - laget av en kamerunsk familie. Nydelig! Etter fem timer med opplegg i kirka var det kanskje ikke så rart at juleverkstedet jeg hadde forberedt ble litt halvveis. Kom 3 barn slentrende på slutten, men jeg tror de syns det var litt kjekt i alle fall. Etterpå var jeg så trøtt at jeg bare måtte gå og legge meg et par timer - klokka var 17.30. I dag tar jeg det altså litt piano. Slapp av, det er stress nok til alle, er det ikke det man sier, hehe.

Framtidige bedrifter: Test på skolen på lørdag...før den tid må nok nesa holde seg litt i bøkene ja. Subjonctif er min venn: il faut que je fasse un effort! Ja, hva mer, jo øving, øving og øving med søndagskolen og ungdomsgruppa til juletrefesten - det er virkelig et bønneemne... at vi må komme i mål. Stressnivået kan bli litt høyt der tror jeg...

Klassen kommer på besøk tirsdag 16. - i alle fall noen. Jeg håper det blir en hyggelig kveld uten for mye av noe slag... Jeg har ikke så verst med plass, men 18 stykker kan bli litt småtrangt likevel - men der det er hjerterom er det husrom - og jeg velger å tro jeg har litt av det. Da er planen at man tar med litt mat og drikke hver og så deler vi det vi har - skikkelig Christmas spirit:) og julemusikk - ååå, gleder meg:) Legger det i hendene til Han der oppe;)

18. desember er planen å gå i fengsel, ja - helt sant. Gudstjeneste med damene i fengselet. Har allerede avlevert fotokopi av passet mitt - inn går jo alltids greit - men for å komme ut igjen så bør man ha papirene i orden... Hadde vært litt småtrasig å måtte bruke den ene samtalen til å ringe hjem og si - eh, mamma... sitter i fengsel... blir litt vanskelig å komme hjem til jul.. - nei huff, la oss håpe det går bra, hehe:)

Ellers så går turen hjem fredag 19. da blir det ett gjensyn med familie og venner. Det skal bli godt etter 4 måneder, og jeg har masse og fortelle!

Ja, det var da i alle fall noe. Bloggen er ikke blitt oppdatert på en stund, så da var det på tide med noe i alle fall:)

Ønsker dere alle en god adventstid! Pass på - ikke stress for mye;)

klemm

"Allehelgensferie"

2008-10-25T04:01:00.000-07:00

Ja, det er tydelig at vi er i et såkalt katolsk land: Allehelgensdag og ferie;) I like:)

Prøvde meg på markedet i sted... fant ut at det var ganske stressende, i alle fall klokken 12, en halvtime/time før stengetid. roping og kaving og i det hele tatt. Målet mitt var frukt og grønnsaker til en billig penge, men dum som jeg var kjøpte jeg jo noen av tingene sikkert hos den dyreste forhandleren... Etterpå så jeg at hm.. morsomt.. jeg har betalt dobbel pris..Og nå i disse finanskriser der Euroen holder seg over 9 kroner! Nå har jeg lært det - sammenlign priser på ett marked.

Neste gang skal jeg bare observere... lage kart over bodene (de er jo samme sted hver gang) og notere priser og sammenligne - mulig jeg kjøper noe viss det er noen gode tilbud.

Det er noe kluss med bilde-saken her altså, jeg som hadde tenkt å få orden på bildegalleriet (som ennå ikke fins...) Ja, dere har vel skjønt at jeg ikke er noe teknologisk geni, hehe.

Hva har skjedd siden sist? 13 oktober var forrige innlegg. Jo, vi har for ekspempel hatt AGir - MiJi's generalforsamling der jeg ivrig meldte meg inn i MiJi:) Det var noen som ikke hadde vært på MiJi-samling før, håper de melder seg inn, det hadde vært kult. Det var litt mingling - en "goûter" - faktisk en "super-goûter", som jeg vil si i mange tilfeller er et annet ord for kaffimat/snop/sjokolade (barn har vanligvis en "goûter" hver dag - håper det betyr noe litt sunnere da...) Det var blant annet vafler på programmet, men også flere andre kaker, snop, og salte nøtter og chips. Det var i St.Pierre (nord-øst). Dessverre var det ikke noen andre fra Bourg-la-Reine som ble med... Det var faktisk en opptreden av kirkekoret som kræsjet med det arrangementet. Nå viser det seg at det skal være en pianokonsert - to personer på hvert sitt piano skal spille samtidig! - det er samme dag som neste MiJi-arrangement for 15-30-åringene (6.desember)...jaja, man kan jo håpe at noen blir med.. og jeg for min del skulle gjerne hørt på den konserten, men man kan jo ikke gjøre alt man vil, dessverre. Det skal være kaffi-bar med MiJI - høres veldig bra ut - det skal bli veldig bra!

Men før det (før 6.desember) skal det være ett arrangement for de mellom 11 og 14 år (16.november) og jeg har akkurat fått klarsignal om at det kan være her i kirken. Veldig bra, for her er det ganske mange i den alder, og da tror jeg at mange vil komme:)

Katekisme-undervisningen går sin gang - jeg lærer stadig jeg også. Det er en litt turbulent periode, den alderen 12-13-14 år, og det merkes litt på konsentrasjonsnivå og fnisefaktor, hehe, har vært der selv, så det kan vel ikke sies å være noe spesielt med disse kidza:)

La banque alimentaire - la oss kalle det "velferden": går så det suser, denne uken og forrige uke sorterte vi undertøy til den store gullmedalje - en butikk i nærheten har sluttet å selge undertøy, så vi fikk det som var igjen. Sjefen har, for å være litt mer diskré, utarbeidet en liten lapp slik at de som kommer kan fylle ut størrelsen.

I slutten av november er det den store innsamlingen - en helg. Jeg tror faktisk det er på nasjonalt plan - for det er visst sånne matvarestasjoner ovaralt her i Frankrike. Der skal jeg være med: noen timer på fredag, noen timer på lørdag og noen timer på søndag. Det trengs mange folk, for man er minst tre hele tiden: Noen pakker kasser og én deler ut brosjyrer etterhvert som folk skal inn på butikken. Da er målet at man får samlet inn mat til hele året som kommer - viss jeg har forstått riktig, så det er liksom dette som er tingen. Var på planleggingsmøte på torsdag etter skolen - jeg og pensjonistene, det var kjempekoselig:)

Skolen, ja den går nå sin gang. Jeg må si jeg syns det er litt tungt å holde det gående non-stop to timer (120 minutt!) uten pause. Jeg er etter 13 års skolegang ganske så innstilt på 45 min-pause-45 min-pause, men ca va (det går). Vi har til nå vært en relativt fast gjeng som har spist sammen på CROUS-en (studentrestaurant) etter skolen, en fra Brasil (fra skolen), en fra Kina (fra skolen), Unni og meg. Vi får se om vi får med oss noen flere etterhvert, vil gjerne utvide kontaktnettverket enda mer:) Vi har fått litt lekser til uken etter ferien også, så det må gjøres, og ellers blir det kanskje noen kollokvier - repetisjon og diverse med noen folk. Og så tenkte jeg å ta litt småturer hit og dit:) ta bilder og ja, oppdage nye steder.

I går var vi på konsert med Arnaud (mannen til Caroline) og bandet hans: "Unstill" - indierock sånn ca tror jeg. Var bra, men hadde helt feil skotøy og jeg for min del hadde ikke skjønt at det skulle være noe oppvarmingsband, så jeg trodde konserten skulle begynne klokka 20 ( da var det visst bare mingling i gangen på det stedet - jeg og Unni var litt sene, så vi kom ikke før 21.15 ca. var litt styr og finne fram og Unni tenkte - som rett var at konserter begynner aldri på tiden) Vi kom fram, og da hadde akkurat oppvarmingsbandet begynt, de spilte i nesten halvannen time, så var det rigging og 22.30 begynte Arnaud og bandet. Det var bra musikk, behagelig og ja, rocka, artig å se:)
Skotøyet var da støvletter med høye hæler - kjenner det ennå på fotbladet at det har vært utsatt for sterkt press... Konsert = lave sko fra nå av, hehe.

Mamma har snart bursdag - og jeg er allltid treig med kort og andre forsendelser. Denne gangen blir det ikke noe nytt... Orsak mamma... Takk og pris for skype:)

Huset/blokka/villaen på andre siden av veien har forandret seg, blir bra tror jeg, flinke folk. Nå er de i gang med maling.

Været er blitt kaldere, for noen dager siden merket vi en vending i temperaturen, nå er det blitt høst... Gikk gjennom jardin du Luxembourg på vei til skolen og wow - det var fint, alle trærne med blader i ulike farger, og ett flott lys der på morrakvisten. Gud æ jammen flink altså:)

I går hadde jeg en ganske så grundig husvask - det trengtes, men nå er det flott:) Håper bare ikke at jeg får besøk med det første... i alle fall ikke viss de har tenkt å beholde skoene på... Syns det er litt ubehagelig ennå å gå inn til folk med joggeskoene på - midt i stua, men okei, får prøve å tilpasse seg.

Må ta meg en tur på butikken og handle inn til helgen. Frukt og grønnsaker er i boks, men ellers er det ikke så dumt med dopapir heller;)

snakkes, go' helg
klemm

Endelig en pust i bakken...phhh

2008-10-13T05:25:00.000-07:00

Hei! Står til? Ja nå skjønner jeg godt viss dere har lagt denne bloggen død - den er ikke det, den bare sover:) Og nå har den våknet litt igjen.

Håper alle sammen har det bra - og for de som skulle være interessert i å sende en hilsen i postkassa så er adressen:

26 rue Ravon
92340 Bourg la Reine
France

Må si jeg tenkte litt på Beverly Hills 90210 da jeg såg postadressen, hehe. Kanskje ikke såå posh, men dog ikke så verst å bo her:)

Ja, hva har jeg gjort siden sist? Skolen har begynt. Første dagen - og tredje dagen traff jeg faktisk på madame Anrig før timene. Det var gunstig, for da kunne jeg bare følge etter henne. Vi er nemlig nomader vi i vår klasse. Hver dag har sitt sted. Hun er en eldre dame, rundt seksti kanskje d.v.s. med mye erfaring og så langt har det vært bra på skolen. Hun har blond-gult hår, 50/60-tallssveis (halvlangt hår med snurr nederst - vanskelig å forklare) briller og pent antrukket. Vi er vel 17-18 i klassen, en god del fra Asia (Sør-Korea, Japan, Kina, Taiwan) ett par fra sør-Amerika (Brasil og Venezuela), noen fra USA og ei fra Sverige (trodde først hun hette det samme som meg, men Ellen og Helene på fransk har ganske så lik uttale) ei fra Russland, så er det en fra Iran og også ei dame som har kommet i vår klasse nå forrige uke som jeg vil tippe kommer fra øst-Europa ett sted. Ja det er oss:) Har blitt mest kjent med han fra Brasil og en av de fra Kina, men ellers så håper jeg på å bli kjent med flere av de andre også:) Kanskje jeg skal invitere på sammenkomst hos meg?...

Vi har nok lekser for å si det på den måten. Det har vi i alle fall hatt til nå. I tillegg planlegger Unni og jeg å starte en kollokviegruppe med litt basis - rett og slett bare ta for oss de 250+ forskjellige uregelrette verbene i de ca. 10 ulike formene. Der har vi litt å jobbe med - og selvfølgelig gloser. Jeg kan ikke huske at jeg har hatt tid til å kjede meg. Det går kanskje ikke her i Paris heller. Man kan jo finne på alt mulig - så lenge man har penger. Men parken er gratis:)

På fredag begynte jeg å bli forkjøla og på lørdag ble jeg skikkelig forkjøla - så nå er livet litt hardt. Trapp? sukk... Denne forkjølelsen ødelegger min gode rytme i treningen og det er svært lite tilfredsstillende... Kommer til å starte på null igjen i kondis... arg! I tillegg har jeg kommet i kontakt med ett par jenter på gymmen som jeg har tatt litt følge med til og fra - og nå - nå blir det også brudd i den rytmen. Det er ikke bare bare å skaffe seg venner altså, man må være oppsøkende. Ikke noe sånn altså, jeg er ikke noen ensom ulv her nede. Skole og ulike aktiviteter i kirken og trening og barnepass i ny og ne, det blir en god del.

Til nå har vi vært på to helgekurs kan vi vel kalle det. Ett i régi av MIJI - ungdomsmisjonen, ledertrening, og ett som var nå i helgen som gikk på bibelgrupper/husgrupper. På begge arrangementene var det en norsk som var en av foredragsholderne, så vi var bra representert egentlig. Jeg håper veldig at jeg kan få til noe bra sammen med ungdommene her i kirka... Det hadde vært kanon! Husgruppe er sååå bra - ikkje sant!?

Har fått hengt opp noen bilder - det gjorde seg:) Men får ta turen rundt i Paris en dag og bare klikke vilt. Det er jo jammen ikke langt mellom monumentene og muséene, det får en si.

Forrige lørdag var det igjen Groupe de Jeunes. Denne gangen var jeg endelig en bidragsyter til matbordet. Fajitas ble det, og det ble heldigvis godt mottatt:) Etterpå spilte vi Ligretto til langt på natt - vi var akkurat 8 personer (men ikke hele tiden) og noen viste sine kunster på et piano som stod der. Flere har jo gått på musikkskole og lært å spille, så det er jo en kjemperessurs;) En i gruppa mi fra B-l-R skal bli med i styret i MiJi dette året - kjempebra, for ettersom jeg har forstått, så har mange her fått ett dårlig inntrykk av MiJi (ungdomsmisjonen) og det er veldig synd... Håper det endrer seg. Vi skal ha ett arrangement nå førstkommende lørdag AGIR - valg av styre og litt informasjon rundt hva MiJi holder på med. Vafler skal til og med serveres;) Gler meg! Som avslutning skal vi ha en gudstjeneste. Håpet vårt er jo da at det kommer folk... Sjefen i MiJi utfordret oss til å prøve å få med minst 3-4 personer hver vi som var på ledertreningen (ca 12 stykker), men så langt ser det litt vanskelig ut her i B-l-R...

Forrige søndag hadde jeg min første søndagsskole med "de store" 9-11 åringene. Asjak, Mesjak og Abed-Nego i ovnen (Daniel 3) den gjorde susen - Gud er fantastisk!:) og etterpå ble jeg invitert hos det samme ekteparet som sist på middag, noe som var veldig hyggelig:) I går åt jeg middag hos presten og kona her:) De hadde også noen fra Senegal på middag og ett annet fransk ektepar. Jeg forstår jo en del når folk snakker, men det kommer an på tema. Forhåpentligvis så har jeg forbedret meg.

Her om dagen, det var kanskje i forrige uke? så traff vi en norsk student på CROUS-en (der vi spiser lunsj etter skolen - billig mat). Det var morsomt. Mikael fra Oslo. Kanskje vi treffes igjen senere, hvem vet?

Jeg beklager til de det gjelder som ikke har mottatt bursdagshilsen fra meg...
Gratulerer så masse med overstått! Klemmmmm:)

Nå har jeg fått lettet litt på samvittigheten her med tanke på bloggen... det gjorde godt:)

Oppvask og husvask venter.... vi får se hvor langt jeg kommer i dag. Jeg kjenner jeg trenger litt rekreasjon også.

Ha en strålende dag til dere alle - Gud er med - hver dag, hvert sekund;)

Nå begynne ting å skje:o)

2008-09-24T15:01:00.000-07:00

Hei igjen alle sammen, nå æ klokka 00:03, men æ he akkurat tatt ein kaffi på kafé med Unni, så æ kjenne mæ ganske våken:)

Merke d at d æ ganske så viktig å ha noen her som æ kan snakke med uten å stotre og stamme, alle tema som religion og politikk og alt. D æ litt frustreranes å bare skjønne stykkevis og delt (på fransk altså), og d samme når det gjelde å skulle ytre ei meining om noe - ehh, kossen seie æ detta på fransk? eh, okei, ta d igjen om et halvt år... men okei, på mandag begynne jaffal skulen.

I går va æ fyste gong med og såg på et lager kommunen he med mat og andre nødvendighetsartikler, og som bli drevet av ein slags "association" med fleire frivillige, og der kona til presten Marlène i navnet står som leder. Æ seie i navnet, for ho sa sjøl at d meir æ team-work, men ho må kanskje likevel gjør litt meir administrative ting. Ja, kanskje ikkje detta va så viktig å sei, men 'bon'.

Detta lageret fungerer sånn at ein gong i året så står frivillige utenfor matbuttikane her og spør om folk vil kjøpe noen varer som står seg og gi til detta lageret. Ellers bli au ein del ferskvarer henta hver veke, frå noen butikker ettersom æ har forstått, ting som ikkje kan selges pga ødelagt emballasje for eksempel. Dei som kan komme og få mat og varer her æ folk som he mindre enn 5 euro/ca 40 kroner dagen å leve for, og dei må vere sendt av sosialkontoret. Hver familie æ registrert på lagerhuset med ett kort, der det står kor mange barn d æ i familien og alderen på dei (då vett en om dei trenge bleier og den slags for eksempel). Systemet virke i det heile tatt veldig ordentlig, og æ tykke d virke mye lurare å gjør ting på denna måten, enn å gi ut penger direkte (penger kan man jo kjøpe masse tull for), så kanskje he me i Norge noe å lære.

I går altså va æ der og såg på lageret og fekk litt info og hjalp til å legge fersk sopp/champignon i poser, så alle kan få litt hver.

I dag hadde dei matutlevering, men æ va ikkje med i dag. Dei får sei frå når det passer at æ kjæme. I begynnelsen ska æ nå bare observere, men d virke veldig interessant og meiningsfullt å få kunne bli med på noe sånt.

I dag he æ kjøpt mæ litt skulesaker, ruteark og noen permer og plastlommer. Føle mæ litt som æ ska begynne i 1.klasse - neidå ikkje heilt sånn kanskje, men, ja - d æ jo noe nytt jaffal. Kladdebøkane her æ litt irriteranes - bare sånn supermasse linjer, millimeterlinjer overalt (alle skal liksom skrive formskrift heile tida virke d som). Æ orke ikkje alt d der, så æ he då kjøpt ruter og blanke ark (fargestiftane he æ allerede hehe). Må kanskje repetere litt... (fekk endelig kassane mamma he sendt i går - 20 kg med ting og tang, bøker og gardiner blant anna. Supert:)

He ellers fått kopiere mange filmer (opprinnelig franske filmer og dubba filmer - så æ trenge aldri være redd for ikkje å få hørt nok fransk, hehe:). Ein kompis som va så snill å kopiere dei t mæ:)

Katekismen begynte i dag. Systemet på d æ jo heilt annerledes frå Norge. Tre år!! gjenge dei på "katekisme-skule" og fær Bibel-undervisning, frå 11-13 år. Æ må sei æ lærte mye sjøl! Æ føle mæ litt blank - så detta tru æ kan bli veldig lærerikt. Repetisjon av diverse au.

Han (presten) snakka litt om dåp og sånne ting i dag - han vett at æg æ "voksendøpt/troendes døpt", så d ækje no surprise der. Æ va kanskje ikkje enig i alle tinga, men han va mye meir åpen på det enn frykta:) Va ei i 2.klasse som ikkje va døpt, så for ho sin del, så bli d jo litt samme greia som d æ hadde - "ten-Bibelskule". Kanskje d då æ bra for ho at ikkje æ heller va døpt på den alderen -ho vett d ikkje ennå då men, neste gang kan æ jo kanskje nevne d? me får se. Ellers, så va d (kanskje æ he sagt d før) ein gutt på 8 år som blei døpt på søndag - fordi han ville d - ville vise for verden at han vil følge Jesus.

Ein anna ting æ likte godt va at presten her sa at når foreldre kom og ville døpe barnet sitt, så måtte minst ein av dei vere kristen - viss ikkje så he d jo ikkje noe for sæ. D æ jo nemlig sånn, som i Norge, at foreldre og faddere lover å lære barnet om Jesus for at det skal kunne utvikle ei bevisst/medviten tru, og uten noe slags kristen opplæring så æ jo ikkje det mulig.. (visse forbehold: han snakka jo på fransk og æ kan jo ha misforstått, men viss æ forstod han rett så va d detta han meinte)

Men, æ d virkelig sånn at folk som ikkje æ døpt ikkje kan ta i mot nattverd? Æ merke at æ he såå lite peiling på dissa sakramenta. - Æ detta evt. bare den lutherske oppfatninga av ting? Æ bare lure på kossen kan ein prest vite om folk æ døpt då?

Æ og Unni he vel egentlig fått et lite stam-område for kafé-besøk: metro til Chatelet-les-Halles og utgang (sortie) rue Rambuteau. Utafor møte man Ordning&Reda og Bodum (æ tenke bare på Modum bad når æ ser Bodum, hehe). Utrulig koselig å kunne sitte ute, se på livet og drikke litt kaffi. T nå he æ vært veldig einspora - cappuccino, cappuccino og cappuccino. Samme med Unni - cola light, men d Æ jo godt då:)

Når me æ ute, så ser me alltid noen tiggere og/eller uteliggere... d æ mange som ikkje he d så greit. Folk kan ligge i metrogangane eller på veikanten - eller midt i gågata. På toget æ d ofte noen som hølle ein liten tale om livets tilstand og så deretter gjenge rundt i vognane og samle inn d dei måtte få. Æ tykke d æ litt vanskelig med sånne ting, kem ska en gi t og når? D stenne jo noe i Bibelen om at du ska gi t den som ber dæ, men så æ d jo d viss dei bare gjenge rett på strøket og kjøpe sæ alkohol eller narkotika? også æ d jo så mange av dei au. Ska en gi til alle, må en jo tilslutt sitte der sjøl au... ja dei pengane - æ t bekymring for fattig og for rik - d æ sant...

Nei, æ får vel prøve å komme mæ i seng... Ska ta toget klokka 9 i mårra. Ska samles ein gjeng frå indremisjonen hos Caroline og be sammen. D glede æ mæ t:) D æ bare så synd at me ikkje kan være med på d noe meir, for me he skule mandag, tirsdag og torsdag frå 9-12... hmm - me får be om ei løsning - hehe, på bønnemøte i mårra:)

T helga æ d ungdomshelg - ledertrening - "kossen nå ut t 11-13-åringane", litt Bibel-samtale av noko slag og noe morro. Turid Ekeland kjæme hit i den forbindelse. Ho ska ha noe av opplegget, og ho ska få være den fyste overnattingsgjesten min her i kåken. Håpe den sovesofaen æ god då... Jess, då he æ vel fått lirt av mæ mær enn nok:) (som vanlig)

takk for mæ - og I'll be back:)

klemmmmmm mmmmmmmmm:)

Dagen i dag

2008-09-22T15:55:00.000-07:00

I dag måtte æ stå opp litt tidlig. Klokka 8, for i dag va dagen for å nivåbestemme mæ - kossen klasse æ ska ha og når og alt sånn der. He vore litt handikappa i forhold t å sette opp ein fast timeplan, fordi æ ikkje fekk greie på dagane og timane før i dag.

Sendte ein mail t Anna, den forrige som budde her, ei frå Tyskland, og spurte ho om d va noen lærere som ikkje va så bra (trudde det kanskje gjekk an å velge mellom fleire). Ho svarte at jo, Madame Anrig likte ho ikkje så godt.

Æ kom litt før tida, så æ blei bare sendt inn t ein fyr med ein gong. Sku svare på noen spørsmål, kå he du gjort før, kå gjør du her i Paris og kå hadde du gjort viss du hadde vunnet 10 millioner euro (få fram om æ liksom kunne verbtidene sikkert) - d tok vel fem minutt, så falt dommen... Ja, då blei du intermediaire 2 og 9 timer i uka, ja då bli d madame Anrig då. Jaja, madame Anrig, d bli spennanes - men kanskje tykke Æ at ho bare æ heilt fantastisk, ikkje sant:) Detta må jo bare bli bra:) Æ velge å gå for den, hiha!

- Ellers så ve æ bare anbefale alle å se Coup de foudre à Rhode Island (kanskje falling in love in Rode Island?). Den såg me i går på engelsk med fransk tekst og den va bare såååå skjønn, romantisk komedie - i Paris... sukk... Skikkelig bra kino au - og norsk pris, men absolutt verdt d:) Juliette Binoche æ med i den filmen (ho som spille i Chocolate)

Vett dykke, i dag va æ i parken - og æ tru faktisk æ fekk jogga så mye som 8, 5 minutt - tilsammen + 3 minutt intensiv trappespringing her på tampen. Må jo begynne sånn litt i det små. Gjekk 50 minutt utenom, måtte jo til og frå parken au, hehe.

Her i Frankrike må en ha sånn helsekort, bevis på at du kan trene, for å trene. Det he æ ikkje fått ennå, men æ håpe likevel at æ kan få lov t å joine gym-greiane i Bas-Coquart-gymsalen i mårra kveld.

På ettermiddagen ska æ få være med og se litt på forsyningshuset, der mat og andre nødvendigheter bli lagra og delt ut hver onsdag til vanskeligstilte, dei som har mindre enn 5 euro dagen å leve for. Mange muslimske familier som går der visst, og då æ d viktig å passe på at dei ikkje fær noe med svin eller alkohol i.

nå æ d bare så på tide å legge sæ....Zzzzz

god natt folkens, à demain (ska huske på å ta lokket på trommelen i vaskemaskina i mårra... d blei litt stress i dag, men Jean-Pierre kom til åstedet og alt blei bra igjen:) - litt kjipt om vaskemaskina hadde blitt ødelagt...

Zzzzzz

Blogging...

2008-09-22T15:22:00.000-07:00

Heisann og god kveld, æg æ som sagt ny på blogging, he ikkje ofra det så mange tanker før æ sku hit for å være ærlig, men d æ utrulig greit å ha ei side å henvise til, til folk som skulle ha interesse av å høre om dette oppholdet her - ettåring i NMS (fikk en mail der d stod "Til NLM’s ettåringer!" hehe. Noen andre ettåringer som har fått den mailen?) avdeling Paris kan man kanskje sei.

Bilder mangler, for æ he ikkje heilt skjønt hen æ ska gå for å få lagt innpå d... Så beklager at denna "boka" ikkje he noen bilder (ennå). Fekk et hot tips (takk Karin) om å endre på noen innstillinger, så nå æ d bare fritt fram for alle å kommentere av hjertens lyst:)

Æ d noen som he noe peiling på blogging som kan gje noen tips angående bilde og andre litt gøye ting, så sette æ stor pris på det.

Merci beaucoup!

Klemmm (skikkelig norsk god type, av typen ta orntlig rundt folk og ha heile kinnet inntil den andres kinn, med kroppskontakt og mmmm)

Tida her så langt - ei oppsummering

2008-09-21T05:22:00.000-07:00

Hei alle sammen - beklager den dårlige oppdateringa så langt... Nå ska æ prøve å bøte på det.

Nå ska æ faktisk gå så langt tebake som til 27.august - avreisedagen...
Som med så mange andre, så blei d litt stress med pakking - kå kan æ ha med, kå bør æ ha med og kå MÅ æ ha med. Det blei veldig mye MÅ ha med (i mitt håve i alle fall:), likevel klarte æ å glømme masse viktig, jaja - får forhåpentligvis snart to schwæære pakker i posten.

Avreisedagen kom nå og pappa - snille pappa hadde fått ordna d sånn at han kunne kjøre mæ t flyplassen (ca. halvanna time). Måtte jo ellers tatt to busser + bil t Evje og all den bagasjen.
27. august reiste æ frå Guldsmedmoen, med gammel og ny koffert – svart og rød.

Hjertet dunka – ein spent følelse va i kroppen - æ sku jo snart t Frankrike! Ei melding poppa inn frå Monica:

” Hei Kari Helene, god tur til frankrike. Håper du får en fin tur og at du kommer vel fram. Glad i deg! Klem”

Ve bare sei tusen takk te alle som he sendt meldinger og ringt, d sette æ veldig pris på - tusen takk:)

Æ endte opp med å roe nervane med ”Save the last dance” – noe spoling blei d au, va litt dårlig tid.

På flyplassen måtte æ betale kjipe 850 kroner for 17 kg i overvekt - altså i forhold til 20 kg. Hadde overraskande nok ikkje over 40 kg. Advarsel til alle med SAS - dei æ ikkje så veldig nådige med den overvekten...

Æ kom t Oslo og møtte Unni :) Veldig glad for at me både va og æ to stykker, utrulig god støtte og deilig å kunne slå over på norsk av og til og være litt dumme utlendinger i sammen, hehe.

Då me kom fram t Orly så va me litt spente. Æ visste ikkje anna om Jean-Claude at han va frå Kongo, så me kikka nå litt - æ d noen her som he ein lapp der det står Kari Helene og Unni eller NMS? Er det noen som kan tenkes å være fra Kongo her? Me såg ingen med lapp, men me tenkte at jaja, han va jo afrikaner, så han kom kanskje til litt african time då. Null stress, det hadde me erfaring med. Mens me satt der kikka me samtidig rundt på aktuelle kandidater og såg orntli på dei, sånn at dei skulle få med sæ at jo, her er to norske ettåringer som skal hentes - i tilfelle det var noen som hadde med d å gjøre.

Etter ei god stund, så tenkte me på at me kanskje sku ringe og høre om han va i nærheten eller kanskje han ikkje fant oss? Unni starta prosessen med å få tak i nummeret hans, men så plutselig så ringte telefonen: +33... oi, fransk nummer - æ tok telefonen og der va Jean-Claude. Stakkar, han fortalte han hadde leita nesten ein time, ankomsten vår var ikkje godt nok merka, så han fant oss ikkje. Han sa: vent der, æ kjæme - og etter ei stund kom han med ein lapp: Helene + stagiaire + NMS noe i den duren - og smilet kom hos oss alle:) endelig va me funnen.

Jean-Claude, som henta oss, (NB - litt forvirrande, men både sjefen til Unni, han som henta oss og presten her i Bourg la Reine heite Jean Claude..)æ bare ein kjempekar. Han jobbe utrulig masse og æ kjempesnill:) Han va så snill og kjøre mæ t Bourg la Reine med all bagasjen då æ sku flytte for ca. to uker sia, og Myriam, kona hans, æ au kjempesnill. Ho he forresten alfabetiseringskurs for mange muslimske innvandrerdamer, noe som ligne på noe æ he vore borti, bare at æ visste ikkje heilt kossen æ sku gjør d... - og ellers så studere ho for å bli lærer i fransk. D æ jo bare ein kjempebonus for oss - i alle fall Unni, som ska bu i det lille huset i hagen der:)

Første dagen me va der fekk me ordna oss metro-kort, me kunne reise overalt i sone 1-3, og det va nesten d me gjorde au. Me reiste litt rundt og såg på byen, klarte etter mange villedande franskmenn å finne IKEA (har faktisk vært der to ganger - siste gongen blei me kjørt av ein i ungdomsgruppa her, Lova, kjempesnilt gjort:). Ellers he me malt litt hos Unni (nå he ho fått sin drømmefarge på to vegger, plommelilla - d blei kjempekult), ommøblert litt, vært et par besøk til Carrefour (à la OBS i Norge)(og handla litt mye å bære på...) Me he vore med på et par møter med mange franskmenn, der d ofte er lett å dette litt ut... MiJi, Mission Interieure- møter og så va æ på "rådsmøte" her i kirka på tirsdag og traff alle dei "mektige" her, hehe.

Ein matopplevelse som var litt spesiell var på kafé med Caroline, sjefen i indremisjonen og ei veldig søt og snill dame, der me bestilte sandwich med 'boeuf cru' og gjekk ut i frå at 'cru' betydde noe bra. Det viste sæ å bety 'rå' - men me måtte jo bare ete det: brødskiver med rå kjøttdeig på, og det var faktisk ikkje så verst (va litt engstelig for om magen min tålte det, men etter tre uker så går d fortsatt bra:)

Me har kost oss litt på kafé noen ganger, kanskje litt billigere enn i Norge? uansett, d æ så koselig:) og nye kaféer kan oppdages heile tida, alltid noe nytt å se her i Paris, så æ tru ikkje det bli kjedelig:) Ellers så fins det mange fine parker rundtforbi, dei æ flinke med grøntareal her altså. Her i nærheten av Bourg la Reine æ d au ein kjempestor park, kanonstor og kanonfin med kanal og fontene og slott og kastanjer og masse joggande folk (mon tru om æ bli som dei...tvile...) og perfekt for piknik eller volleyball eller kanskje kubb?, kanskje grilling er lov? Skikkelig bra park!

Æ he nå vore på gudstjeneste både i Noisy-le-sec, kirka der Unni skal jobbe litt i, og på gudstjeneste her i Bourg la Reine. Ja, dei æ forskjellige, men det hadde jo vore kjedelig viss alle menigheter var like. På denna måten kan en jo skape fellesskap der alle vil finne sæ til rette ein eller anna plass. Stort sett æ d vel lovsangen som æ forskjellig, Noisy-le-sec æ meir oversatte engelske lovsanger og sanger med litt futt i kanskje, mens her æ d salmer, men veldig fine og med gode tekster, så æ må sei at æ like begge deler:)

Ungdomsgrupper har æ faktisk vært tre ganger på, (to på ein dag), grilling med ungdomsgruppa i Noisy le sec og to ganger med ungdommane her, me møtes, lager mat og så har det vært film ein gong og "au revoir" til ein som nå reiser til Italia for to års studier. Lurer på kossen det bli etter hvert, om æ kan bidra med noe her? Håpe æ kan være til hjelp og nytte.

I dag var det markering for at aktivitetane i kirka starter opp igjen. Katekismeundervisning (onsdager 11-13 år) og søndagsskule. D æ jaffal to aktiviteter æ ska hjelpe til med. Litt usikker på den katekismeundervisninga, men det skal nok gå bra når æ bare vett kossen d ska gå for sæ. Møtet med søndagsskulelærarane ska d være i mårra kveld klokka 20. Spennanes.

Må bare sei at æ føle mæ veldig godt mottatt:) Mange har hilst på mæ (fortsatt kluss med når man skal ta i hånda og når kysse og kor mange kyss og i det heile tatt...men, håpe dei huske på at æg æ utlending.. god unnskyldning:) og forrige søndag blei æ til og med invitert på middag til ein liten familie og etterpå viste mammaen i huset mæ rundt i parken som æ i nærheten - æ trudde æ hadde sett alt allerede, men neidå, på langt nær:) Presten her æ ein mann i rundt 50-60 (bestefar til ein god del barnebarn) og så langt æ kan se ein veldig intelligent, lærd og snill mann - med ein smittande god latter:)

He blitt litt kjent med noen i ungdomsgruppa, æ jaffal ein god tone og æ skjønne jo ein god del. Heldigvis så he d vist sæ at æ klare mæ ganske bra med den fransken æ he, men når æ bli litt trøtt så kan det fort bli merkelige sammenblandinger av ord, sånn at æ seie noe anna enn d som va meininga, men t nå så he rett ord dukka opp ganske fort likevel - heldigvis.

I mårra ska æ ta ein munnlig test i fransk på: katolsk fakultet avdeling fransk som fremmedspråk - eller bare "la catho" som folk kalle det. Det æ for å finne ut kossen klasse æ ska gå i. He allerede tatt ein test på internett, skriftlig. Blei sånn midt på treet, noe som va koselig, for då bety d at æ ikkje trenge å begynne heilt på nytt. Skulen med timer og diverse begynner neste mandag igjen, då bli programmet klart for veka og då bli d litt meir faste rammer rundt ting. Det ska bli bra, sjøl om d jo selvfølgelig he vore kjekt å ha litt tid til å oppdage Paris og omegn litt au:)

D æ ser for mæ at æ kjæme t å holde på med æ: skule, katekismeundervisning, søndagsskole, GDJ (ungdomsgruppe), MiJi (innimellom - ledertrening nå t helga forresten), matutlevering sammen med kona til presten og kanskje noen andre (he ikkje heilt fått med mæ eksakt åssen alt går for sæ, men d må æ sette mæ litt meir inn i), kanskje litt kontorarbeid på indremisjonskontoret (hadde ein dag med bretting og konvoluttputting). Ellers med all den gode maten her, så æ d nødvendig å drive fysisk fostring. Mandagen sjekka æ ut ein plass med step og styrketrening som ikkje va så verst t pris, så det ska æ au få putta inn i uka.

Noe som æ kjempebra æ at æ blei kjent med ei fransk jente i fjor i Bergen - som bu rett ved Bastillen:) Ho va æ og Unni på besøk t i forrige uke - og denna onsdagen blei me invitert i bursdag (dessverre var Unni opptatt..)Det var veldig koselig, og mye fransk svirra rundt overalt. Av og til funker d å bare smile og nikke - men ikkje alltid...hehe.

På torsdagen var æ og Unni på besøk hos lederen i ungdomsgruppa i Noisy-le-Sec, Biova. Unni tok bilder av brudekjoler som ho skal selge og etterpå fikk me middag der, det var kjempekoselig - Biova er jo bare ei kjempesnill dame (bursdag på samme dag som mæ :)

Fra fredag til lørdag var æ hos Caroline og familien (ho og Arnaud, mannen, har tre skjønne unger på 10,5 år, snart 9 og 2,5 år). Gleder mæ t å bli ennå bedre kjent med dei:) Og som resten av veka så va d kjempekoselig å få være der på besøk, spise sammen med dei og se livet i ein fransk familie. Elie (9) var så snill å låne vekk senga t mæ, men noe datt litt i frå hverandre då æ forsøkte å legge mæ nedi... Heldigvis va d ikkje så alvorlig som først antatt.. Noen nye skruehull og litt småtteri, så skulle d bli bra igjen:)

I kveld tenkte æ og Unni og gå på kino - Version Original og filmen Coup de foudre à Rhode Island - d tru æ bli veldig kjekt (håpe bare ikkje at æ snakke dårligare fransk enn vanlig i mårra på testen...:)

I den anledning så må æ snart gjør mæ klar, for reising må minst kalkuleres til ein time overalt (nesten). Då æ d veldig greit å ha ei bok i veska. Æ tru jammen mæ at æ kan få lest ganske så masse i løpet av året, og det trenge ikkje være så dumt:)

Takk for mæ og håpe dykke he fått noe ut av denna oppsummeringa. Kommentér gjerne og sei kå dykke syns. Kanskje æ d litt dumt for noen at æ skrive dialekt, det vil æ då i tilfelle gjerne ha tilbakemelding på, så kan æ gjør noe med det:)

Klemm frå mæ:)

Ein ny dag er forbi...

2008-09-10T15:09:00.001-07:00

Det var onsdag morgen og september allerede. Kari Helene våknet plutselig. Å nei - var det disse arbeidsfolkene igjen? Det var det. På den andre siden av veien der hun bodde i andre etasjen i kirken var bygningsmennene i full gang med å bore og arbeide med den store blokken. Jaja, tenkte Kari Helene, klokken er 7.45, så det kunne vært verre - selv om man hadde "fri".

Senere på morgenen skulle Kari Helene møte Unni, sin norske kollega i Paris. Det var på tide å betale hele summen til det katolske instituttet for fransk som fremmedspråk. Bare når dette var gjort kunne de få bevis på tilhørigheten til skolen - attestation de scolarité, noe som igjen ville føre til mange reduserte priser på forskjellige steder.

Kari Helene tenkte med seg selv at hun skulle regne god tid, så hun ikke kom for sent til rendez-vous-en. 12 rue de cassette var adressen. Etter ett bytte på metroen og en sjekk på hvilken sortie (utgang) som var best å ta nådde hun fram til overflaten. Problemet var at hun ikke visste hvor hun skulle gå. Etter en stund valgte hun å spørre en ung dame - 'joda' det var den veier - første til høyre. Hun takket og spaserte bortover veien - røde menn var det visst ingen som brydde seg med, så jaja - når man er i Frankrike får man vel gjøre som de franske da - tenkte hun. Der var GAP og der var flere andre rikmannsbutikker - de kunne jo være interessante å titte litt inni - men det fikk være til en annen gang, nå hadde hun ikke tid, og egentlig så kunne hun ikke si at hun kjente seg igjen heller. Da hun trodde hun var kommet rett så viste det seg at gaten hun var i het rue des Canettes, altså ingen katolsk institutt... Heldigvis kom hun seg da frem etter å ha gått i en ganske stor rektangulær labyrint og kunne storme inn på det blålysende toalettet innenfor.

Niste hadde de to norske jentene funnet ut var en god arv å ta vare på, man kan spise når man vil og det er mye billigere. Så kan man evt. slå på stortrommen en gang i blant. Solen strålte og på plassen foran Ville de l'hôtel lekte en far og datter "karusell". Smilende tok faren datteren sin i hendene og snurret henne fort, fort rundt, så bena hennes slapp bakken. Unni og Kari Helene så smilende på dem, mens de lette etter aktuelle turiststeder å besøke. Etter å ha bestemt seg gikk turen til Jardin des plantes, men plantene ble lite beskuet for praten var det som var viktigst - og tiden fløy av sted og brått måtte de bare gå - etter et lite besøk på McDonald's toaletter, for på kvelden var det tid for å utforske de respektive steder hva som kunne være interessant å gjøre av sportslige aktiviteter.

Til middag ble det fiskepinner - denne gangen i stekepanne på gasskomfyr. Engstelig hadde Kari Helene oppsøkt presten, Jean-Claude for å forsikre seg om at hun ved å ta i bruk gassen ikke kom til å sprenge hele kirken i fillebiter. Hun husket sine nervøse stunder i kjemien på videregående. Heldigvis gikk alt bra - middagen ble servert og ingenting eksploderte:)

Litt etter skjema gikk hun for å finne en gymsal - der hvor hun hadde fått oppgitt at det skulle være ulike typer aktiviteter. Hun fant det ganske enkelt. Hvor var det nå denne step-en skulle være? Hun ville bare se litt, hun var ikke sikker på hva hun skulle gjøre, hun ville gjerne drive med en ballsport også - noe som innebar kommunikasjon, en bra ting for å få bekjentskaper. Hun rundet bygningen og så ned på et titalls kvinner trolig rundt 35 og oppover som gikk opp og ned og i sirkel på en boks - typisk step. Klientellet eller hva man nå skulle si var kanskje ikke helt som hun hadde trodd. Var det kanskje ikke vanlig å begynne med slikt før man ble litt mer moden her i Frankrike? Hun visste ikke helt om dette var det hun skulle ta seg til, men kanskje var det akkurat det hun skulle - kanskje skulle hun drive teltmakervirksomhet på step-en?

Hun gikk hjemover, stoppet på et matvarebutikk og handlet - mikrofiberkluter blant annet - leiligheten hennes skulle holdes litt ren ihvertfall, dagen før hadde hun under sengen funnet nærmest en håndball av støv...

Internetten og datamaskinelle ting tok resten av kvelden, en ny venn ble funnet via mail og msn - en fra kirken og avtale om IKEA dagen etter kom i stand. Hun var jo tross alt skandinaver, så hvorfor ikke.

Natten senket seg og hun takket Gud for dagen, bad om velsignelse for natten og om at nakken måtte mykne til neste morgen - putene var kanskje ikke de beste.

salme 4, 9: I fred vil jeg legge meg ned og sove for Du, Herre, bare DU lar meg bo i trygghet.

Heisann

2008-09-09T02:58:00.000-07:00

Nå æ d å sjekke om æ fær t denna blogginga då...

I går flytta æ frå Unni, fra Bondy til Bourg la Reine - som æ velge å tolke som Dronningborga - derfor blei d då ein blogg med detta navnet. Nå får me se kossen detta utarte sæ - starten på ett eventyr er begynt....Følg med, følg med (om du vil)

Litt ordning og vasking he d blitt - og ein dusj! Med varmt vann - takk for varmt vann altså.

Ja, nå her i dronningborga æ d å begynne litt på nytt. Håååpe at d æ noen som ve vær m mæ... (Typisk sånn me sa før: ska æ vær med dæ?...;))

Æ kunne ha skreve på både bokmål, nynorsk og engelsk, men he valgt å skrive på dialekt. D æ kanskje litt lite fint, men d æ lettare å la flyten komme då, men plutselig så følge æ boka;)

Va ein fyr med noe varmtvannsbeholder her. Æ ante ikkje at d va gåent æ, men bra d blei ordna:)

Metro, d æ ein sak for sæ. Veldig lurt opplegg, og egentlig ikkje så vanskelig når en fyst he komme inn i det. Noe som likevel æ viktig å huske på æ å komme på rett side av bana (" åå, d va jo ikkje den veien æ sku...") he ikkje gått på feil ennå då, så stolt av det:)

I slutten av måneden bli d språkkurs og forhåpentligvis kjæme æ i gang litt her au med arbeidet i menigheten.

Nå æ d i grunnen veldig fint vêr, så kanskje æ ska ta turen ut... og ja! æ må få opplæring i gasskomfyren - litt kjipt å sprenge heile greia i lufta... I går blei d pizza.

Aktiviteter utafor kjerka he æ au lyst å få prøvd mæ på. Hadde vore gøy med volley, men... litt kjipt tidspunkt med 20.30-22.30 på fredagskveldane... Spørs kor mye d koste... så kan æ jo komme innimellom...? Salsa kanskje? - viss æ tør - æg æ jo ikkje den beste på dansegolvet og dissa franske he d vel litt meir i blodet. Hei og hå - her kjæme æ med min norwegian stiffness...

Nå får me se om detta kan bøte på min manglande mail-skriving fram t nå.... Og tilgi mæ viss æ ikkje klare å åpne kommentarer eller noe, æg æ ganske grønn på blogging. Men - kanskje klare t og med æ d;)

klemmm