Hei,
disse månedene etter jul, har jeg stort sett sendt mail om hva jeg har holdt på med, til venner, familie og til kolleger i NMS.
Her har jeg nå likevel lagt ut disse mailene, for dere som måtte være interesserte.
Med vennlig hilsen
Kari Helene
søndag 2. mai 2010
Mars og april - en oppdatering
Heisann alle sammen,
På tide med en liten lyd fra Bourg-la-Reine igjen.
For tiden er det noen litt rolige dager, eller forresten hva skal man si, litt annerledes dager i alle fall. Siden det er skoleferie er det en del aktiviteter som også har tatt en pause.
Hva har skjedd siden sist? På alfabetiseringen kom det for ikke så lenge siden ganske mange nye kvinner fra Sri Lanka. Det begynner etter hvert å bli ganske fullt på bordene, og helst burde vi hatt flere undervisere, for å kunne dele opp i enda flere grupper. Til nå har vi vært fire som har undervist og en person som passer barna. I slutten av mai derimot reiser en av våre kollegaer fra OM (Operasjon Mobilisering) til USA for å få fornyet tillit og fornyet støtte for det hun gjør her. Jeg merker at jeg er veldig takknemlig for at det ikke fungerer på den måten med NMS. Det å måtte ”selge” seg selv og det man gjør for å få hjulene til å gå rundt. Når hun drar, så blir det jeg som tar over også hennes gruppe (ett nivå som ble delt i to fordi det var ganske mange). Jeg håper det skal gå bra med en stor gjeng. Jeg får spørre både henne og Gud om noen tips. Vær gjerne med å be for alfabetiseringen, at undervisningen både av fransken og Bibelhistoriene som blir fortalt må bære frukter.
Før det nå ble skoleferie hadde vi historien om da Jesus ble korsfestet. På det høyeste nivået, den gruppen der de er mest skolert, er det også en dame som er koran-lærer for barn. Muslimer tror jo også på Jesus, men det hun sa, var at de tok Jesus ned igjen. Han døde ikke på korset. Marie, kollegaen vår, gav da ett motspørsmål (jeg husker dessverre ikke helt hva hun sa), men i alle fall, det fikk denne kvinnen til å tenke. Noe annet jeg har merket meg med denne kvinnen, er at hun virkelig følger med, hun får virkelig med seg det vi forteller. Tenk om hun kunne få bli kjent med sannheten om Jesus.
Etter Académie de Louange har MiJi hatt to gudstjenester her i Bourg-la-Reine, og jeg merker at vi er blitt flere etterpå. Vi hadde allerede en fast lovsangsgruppe, men også her er det blitt flere. Ellers så var det en teologi-student, som er godt integrert i MiJi, som hadde preika/andakten sist gang, og neste gang skal det komme en fra den anglikanske kirka. Rafi sa det var en kompis av en eller annen kjent lovsangsskriver (husker dessverre ikke navnet). Det gleder jeg meg til! Jeg syns det virker som en veldig god idé med litt variasjon. Det blir fort litt lite variasjon her i den lutherske kirka ellers, for alle pastorer må preike hver søndag. Noe som ikke er vanlig for en prest i Norge eller Sverige viss jeg har forstått det riktig.. eller? Men, vi må fortsatt jobbe med informasjonsbiten og reklame-biten for MiJi. Vi kan godt bli flere. Vær gjerne med å be om at vi må nå ut til flere. At de ikke må være skeptiske, men at de våger å stikke innom å se hva dette er.
11.april hadde ungdomsgruppa den årlige gudstjenesten. I år var vi ganske amputert kjente jeg, og hadde det ikke vært for familien Rakotovao så hadde det aldri gått. Det var to ungdommer fra kirka som var med, ellers meg og de to eldste barna til Mary og Rafi. De skal mest sannsynlig begynne her i denne ungdomsgruppa, noe jeg er veldig takknemlig for. Det tror jeg blir kjempebra for denne gruppa.
På gudstjenesten fikk vi vist fram alle tekniske finesser ved den nå snart ett år gamle skjermen som er installert i kirka. Vi blandet inn piano og litt annen form for sanger – og deltok det gjorde de til og med på bevegelsene til ” Lord I lift your name on high”. Vi hadde ellers med alle elementene i en gudstjeneste – tror jeg. Bønn, tekstlesing, men også noen tekster til ettertanke. Jeg holdt min første ”preike”, og det gikk faktisk veldig bra. Det tok en god del tid å forberede den, så jeg er glad det ikke er hver søndag, men, ja, Gud var med oss, all ære til Han.
Etter gudstjenesten var det en far som viste interesse for MiJi som det ble informert om på gudstjenesten. Han har to barn på 17 og 20 år, som jeg ikke kjenner. Det er bare han som går i kirka. På lørdag var Marc (en i komitéen i MiJi og også med i ungdomsgruppa her) og jeg på besøk til han og fortalte om MiJi. For tiden er de visst midt i eksamensforberedelser og det hele, så håpet hans er at de vil komme på en gudstjeneste i september, til høsten altså. Ut fra samtalen så kom det fram at han kunne svært lite av Bibelen, og barna hans har aldri gått på søndagsskole er fått katekisme/konfirmantundervisning, så hva de kan, det vet jeg ikke, jeg frykter at det er lite, men tenk så bra at han vil at de skal komme på MiJi-gudstjenester! Det er en sann glede å se et sånt engasjement hos foreldre. Jeg har hørt at det skal være ett Alphakurs ikke så langt unna herfra, i en kirke jeg har vært innom ett par ganger, så jeg anbefalte han å sjekke ut siden deres angående Alpha-kurs. Jeg har selv vært med på Alpha-kurs og har brukt en Alpha-bok i sammenheng med konfirmantundervisningen. Jeg har tro på det opplegget.
Ellers går det strålende med den lille, men trofaste gruppen ”Eglise chez nous” med hovedsete hos Unni. Vi er 5 trofaste som støtter og oppmuntrer hverandre, vi studerer Rick Warrens bok; målretta liv, vi synger og vi ber. Herlig! Mulig det kommer en ny en på onsdag. Det blir spennende å se.
Etter hver gudstjeneste er det kirkekaffi, veldig sosialt, og noe jeg håper de gjør alle steder. Ellers i uka så treffer jeg jo ikke alle disse som kommer på gudstjenesten, men her tar vi en kaffe sammen og sender hverandre smil Det er en koselig menighet, virkelig. I påskeuka var det jo flere gudstjenester enn vanlig, og på onsdagen lagde vi usyret brød med søndagsskolebarn og katekisme-gjengen. På torsdagen hadde vi som det pleier å være her, ett opplegg med tekstlesing og litt jødiske tradisjoner inni bildet. Det er ofte litt sånne tilbud i Norge også vet jeg. Her i Bourg-la-Reine var det stappfullt den kvelden, spesielt med barn. Veldig hyggelig.
På fredagen var det litt mer dystert, naturlig nok, og ”klientellet” var ett ganske annet. Denne kvelden ble jeg invitert hjem på påskelunsj (påskedag altså) til en tysk eldre dame i
menigheten. Jeg takket med glede ja, og på søndagen åt jeg med henne, to barn og to barnebarn. Det er gjennom datteren hennes at jeg fikk nyss om pinsemenigheten i Clamart (en kommune i nærheten). Der har jeg vært tre ganger nå. To ganger for å høre en konvertert muslim fra Burkina Faso og en annen gang på ett bibelstudium ledet av direktøren for Jøder for Jesus her i Frankrike. Vi tok for oss Johannes 3. Det var utrolig interessant og lærerikt, og han kunne forklare mye om jødisk bakgrunnsstoff som igjen hjalp oss til å forstå og tolke bedre dette møtet mellom Jesus og Nikodemus.
Nå framover, ja, hjelp. Det er bare 2 måneder igjen… Det blir å gjøre det beste ut av tiden som er igjen. Det er ennå 2 MiJi-gudstjenester som gjenstår, og den årlige sportsturneringen. Vi har ennå noen samlinger med ungdomsgruppa (planen er å ha ungdomsgruppe i parken neste gang, så håper været holder). Vi skal ha ”journée paroissiale” – menighetsdag der det er kamerunsk mat på menyen (det har jeg smakt en gang tidligere her, det er kjempegodt). Vi skal ha en ettermiddag for katekisme-elevene og konfirmantene med ungdomsgruppa, det blir konfirmasjon i pinsa og fest for presten og kona i juni. Etter prest i 17 år her slutter han. Den nye presten heter Marc Frederic Muller. Jeg har møtt han ved noen anledninger, og jeg har fått et godt inntrykk av han. Det kan være greit etter 17 år med litt nye impulser tror jeg. Selv om det blir vemodig for mange å si farvel. Heldigvis så flytter de ikke fra Bourg-la-Reine, så de blir å få tak i likevel.
Ja, jeg tror jeg har sagt det meste. Ønsker dere alle en god vår og Guds velsignelse over det dere måtte holde på med av prosjekter.
Au revoir,
Kari Helene
På tide med en liten lyd fra Bourg-la-Reine igjen.
For tiden er det noen litt rolige dager, eller forresten hva skal man si, litt annerledes dager i alle fall. Siden det er skoleferie er det en del aktiviteter som også har tatt en pause.
Hva har skjedd siden sist? På alfabetiseringen kom det for ikke så lenge siden ganske mange nye kvinner fra Sri Lanka. Det begynner etter hvert å bli ganske fullt på bordene, og helst burde vi hatt flere undervisere, for å kunne dele opp i enda flere grupper. Til nå har vi vært fire som har undervist og en person som passer barna. I slutten av mai derimot reiser en av våre kollegaer fra OM (Operasjon Mobilisering) til USA for å få fornyet tillit og fornyet støtte for det hun gjør her. Jeg merker at jeg er veldig takknemlig for at det ikke fungerer på den måten med NMS. Det å måtte ”selge” seg selv og det man gjør for å få hjulene til å gå rundt. Når hun drar, så blir det jeg som tar over også hennes gruppe (ett nivå som ble delt i to fordi det var ganske mange). Jeg håper det skal gå bra med en stor gjeng. Jeg får spørre både henne og Gud om noen tips. Vær gjerne med å be for alfabetiseringen, at undervisningen både av fransken og Bibelhistoriene som blir fortalt må bære frukter.
Før det nå ble skoleferie hadde vi historien om da Jesus ble korsfestet. På det høyeste nivået, den gruppen der de er mest skolert, er det også en dame som er koran-lærer for barn. Muslimer tror jo også på Jesus, men det hun sa, var at de tok Jesus ned igjen. Han døde ikke på korset. Marie, kollegaen vår, gav da ett motspørsmål (jeg husker dessverre ikke helt hva hun sa), men i alle fall, det fikk denne kvinnen til å tenke. Noe annet jeg har merket meg med denne kvinnen, er at hun virkelig følger med, hun får virkelig med seg det vi forteller. Tenk om hun kunne få bli kjent med sannheten om Jesus.
Etter Académie de Louange har MiJi hatt to gudstjenester her i Bourg-la-Reine, og jeg merker at vi er blitt flere etterpå. Vi hadde allerede en fast lovsangsgruppe, men også her er det blitt flere. Ellers så var det en teologi-student, som er godt integrert i MiJi, som hadde preika/andakten sist gang, og neste gang skal det komme en fra den anglikanske kirka. Rafi sa det var en kompis av en eller annen kjent lovsangsskriver (husker dessverre ikke navnet). Det gleder jeg meg til! Jeg syns det virker som en veldig god idé med litt variasjon. Det blir fort litt lite variasjon her i den lutherske kirka ellers, for alle pastorer må preike hver søndag. Noe som ikke er vanlig for en prest i Norge eller Sverige viss jeg har forstått det riktig.. eller? Men, vi må fortsatt jobbe med informasjonsbiten og reklame-biten for MiJi. Vi kan godt bli flere. Vær gjerne med å be om at vi må nå ut til flere. At de ikke må være skeptiske, men at de våger å stikke innom å se hva dette er.
11.april hadde ungdomsgruppa den årlige gudstjenesten. I år var vi ganske amputert kjente jeg, og hadde det ikke vært for familien Rakotovao så hadde det aldri gått. Det var to ungdommer fra kirka som var med, ellers meg og de to eldste barna til Mary og Rafi. De skal mest sannsynlig begynne her i denne ungdomsgruppa, noe jeg er veldig takknemlig for. Det tror jeg blir kjempebra for denne gruppa.
På gudstjenesten fikk vi vist fram alle tekniske finesser ved den nå snart ett år gamle skjermen som er installert i kirka. Vi blandet inn piano og litt annen form for sanger – og deltok det gjorde de til og med på bevegelsene til ” Lord I lift your name on high”. Vi hadde ellers med alle elementene i en gudstjeneste – tror jeg. Bønn, tekstlesing, men også noen tekster til ettertanke. Jeg holdt min første ”preike”, og det gikk faktisk veldig bra. Det tok en god del tid å forberede den, så jeg er glad det ikke er hver søndag, men, ja, Gud var med oss, all ære til Han.
Etter gudstjenesten var det en far som viste interesse for MiJi som det ble informert om på gudstjenesten. Han har to barn på 17 og 20 år, som jeg ikke kjenner. Det er bare han som går i kirka. På lørdag var Marc (en i komitéen i MiJi og også med i ungdomsgruppa her) og jeg på besøk til han og fortalte om MiJi. For tiden er de visst midt i eksamensforberedelser og det hele, så håpet hans er at de vil komme på en gudstjeneste i september, til høsten altså. Ut fra samtalen så kom det fram at han kunne svært lite av Bibelen, og barna hans har aldri gått på søndagsskole er fått katekisme/konfirmantundervisning, så hva de kan, det vet jeg ikke, jeg frykter at det er lite, men tenk så bra at han vil at de skal komme på MiJi-gudstjenester! Det er en sann glede å se et sånt engasjement hos foreldre. Jeg har hørt at det skal være ett Alphakurs ikke så langt unna herfra, i en kirke jeg har vært innom ett par ganger, så jeg anbefalte han å sjekke ut siden deres angående Alpha-kurs. Jeg har selv vært med på Alpha-kurs og har brukt en Alpha-bok i sammenheng med konfirmantundervisningen. Jeg har tro på det opplegget.
Ellers går det strålende med den lille, men trofaste gruppen ”Eglise chez nous” med hovedsete hos Unni. Vi er 5 trofaste som støtter og oppmuntrer hverandre, vi studerer Rick Warrens bok; målretta liv, vi synger og vi ber. Herlig! Mulig det kommer en ny en på onsdag. Det blir spennende å se.
Etter hver gudstjeneste er det kirkekaffi, veldig sosialt, og noe jeg håper de gjør alle steder. Ellers i uka så treffer jeg jo ikke alle disse som kommer på gudstjenesten, men her tar vi en kaffe sammen og sender hverandre smil Det er en koselig menighet, virkelig. I påskeuka var det jo flere gudstjenester enn vanlig, og på onsdagen lagde vi usyret brød med søndagsskolebarn og katekisme-gjengen. På torsdagen hadde vi som det pleier å være her, ett opplegg med tekstlesing og litt jødiske tradisjoner inni bildet. Det er ofte litt sånne tilbud i Norge også vet jeg. Her i Bourg-la-Reine var det stappfullt den kvelden, spesielt med barn. Veldig hyggelig.
På fredagen var det litt mer dystert, naturlig nok, og ”klientellet” var ett ganske annet. Denne kvelden ble jeg invitert hjem på påskelunsj (påskedag altså) til en tysk eldre dame i
menigheten. Jeg takket med glede ja, og på søndagen åt jeg med henne, to barn og to barnebarn. Det er gjennom datteren hennes at jeg fikk nyss om pinsemenigheten i Clamart (en kommune i nærheten). Der har jeg vært tre ganger nå. To ganger for å høre en konvertert muslim fra Burkina Faso og en annen gang på ett bibelstudium ledet av direktøren for Jøder for Jesus her i Frankrike. Vi tok for oss Johannes 3. Det var utrolig interessant og lærerikt, og han kunne forklare mye om jødisk bakgrunnsstoff som igjen hjalp oss til å forstå og tolke bedre dette møtet mellom Jesus og Nikodemus.
Nå framover, ja, hjelp. Det er bare 2 måneder igjen… Det blir å gjøre det beste ut av tiden som er igjen. Det er ennå 2 MiJi-gudstjenester som gjenstår, og den årlige sportsturneringen. Vi har ennå noen samlinger med ungdomsgruppa (planen er å ha ungdomsgruppe i parken neste gang, så håper været holder). Vi skal ha ”journée paroissiale” – menighetsdag der det er kamerunsk mat på menyen (det har jeg smakt en gang tidligere her, det er kjempegodt). Vi skal ha en ettermiddag for katekisme-elevene og konfirmantene med ungdomsgruppa, det blir konfirmasjon i pinsa og fest for presten og kona i juni. Etter prest i 17 år her slutter han. Den nye presten heter Marc Frederic Muller. Jeg har møtt han ved noen anledninger, og jeg har fått et godt inntrykk av han. Det kan være greit etter 17 år med litt nye impulser tror jeg. Selv om det blir vemodig for mange å si farvel. Heldigvis så flytter de ikke fra Bourg-la-Reine, så de blir å få tak i likevel.
Ja, jeg tror jeg har sagt det meste. Ønsker dere alle en god vår og Guds velsignelse over det dere måtte holde på med av prosjekter.
Au revoir,
Kari Helene
Januar og februar - sånn går det nu
Nyhetsoppdatering 26.02
Bourg-la-Reine, Frankrike
Kjære alle sammen,
Har nå sett på kalenderen og funnet at tiden er mer enn moden for en nyhetsoppdatering.
Det faste programmet er nesten som før. En endring er at jeg nå har avsluttet franskkurset på l’Institut Catholique. Unni og jeg har istedenfor begynt med ukentlige møter for å jobbe med fransken, fransk grammatikk, vokabular og ellers det som måtte være nødvendig. Det er lettere å få satt seg ned med det når man er sammen. Mandag = fransk grammatikk
Alfabetiseringen som vi er har på tirsdager og torsdager i St.Denis går bra. Det er ett krevende, men også ett givende arbeid. Det er ikke alle damene som kommer jevnlig og ellers så er det i tillegg til de 3 nivåene vi har også ulike nivåer innad i gruppene, så en utfordring er å tilpasse undervisningen til flest mulig slik at det verken blir for vanskelig eller for lett. Lettere sagt enn gjort. Etter jul har også Unni og jeg begynt med å fortelle bibelhistoriene, noe som er en god øvelse for oss. Alfabetiseringen og evangelisering – hånd i hånd.
Som dere kanskje allerede vet, så er de fleste av innvandrerkvinnene som vi underviser muslimer. Håpet er at de skal få oppdage hvem Jesus er og bli kjent med Han, Han som er veien, sannheten og livet. Neste fredag (5.mars) skal det være ett seminar i regi av Operasjon Mobilisering om hvordan gjøre disipler av mennesker med folke-islam som bakgrunn. Det tror jeg blir spennende og lærerikt.
Onsdager er den dagen i uka med mest program for min del. Om morgenen fra 9-12.30 deler vi ut mat på la Banque alimentaire. Nå etter jul har vi vært så heldige å få med en dame til som nå har fått litt opplæring. Det bør være 3 personer hver gang som kan dele ut, for det er rundt 50 familier hver gang som kommer. Vi tar runden og spør om de vil ha alt fra hermetikk, pasta, ris, syltetøy, kjeks, sjokolade, kylling, smør og yoghurt. Noen perioder har vi mer å tilby andre perioder har vi mindre. Nå for tiden er vi ganske harde på melkerasjonen for eksempel, men heldigvis så forstår de fleste at dette er måten vi må gjøre det på, og de er i det hele tatt veldig takknemlige for det vi gjør.
Videre på onsdagen er det katekisme-undervisning, jeg har ett opplegg som er litt annerledes. Det hadde vært ønskelig om flere av barna kunne komme, men enten vil de ikke (og ingen tvinger dem) eller så har de andre aktiviteter. Som nevnt tidligere, barn og unge – og voksne, de fleste er veeldig opptatte. Jeg prøver å gjøre så godt jeg kan for de som kommer. Til nå har jeg fulgt ett Alpha-opplegg for unge og nå sist gang så prøvde jeg ut spillet ”B-tweens” (utgitt av ulike kristne organisasjoner i Norge). Det fungerte veldig bra syns jeg, ikke noe i veien med snakketøyet da i alle fall
I to uker i januar var jeg ”vikar” for presten. Da foreslo jeg at vi kunne lage til en gudstjeneste der katekisme-elevene stod for mesteparten. Tekstene for gudstjenesten var Forkynneren 4, 9-12, om det å være flere sammen, og 1.korinterbrev 12, 4-11 om de ulike gavene Gud har gitt til oss. I sammenheng med det lærte de ett par sketsjer som illustrerte disse Bibeltekstene. Bønner de hadde skrevet ble lest opp og kollekten var det også de som stod for. Jeg var veldig nervøs på forhånd, men takket være Gud, så ble resultatet veldig bra. Og gleden var stor over at kirka var smekkfull. Søndagsskolen og speiderene var på gudstjenesten akkurat denne søndagen 14.februar. En fantastisk morgen
Ett nytt prosjekt som er satt i gang annenhver onsdag er en husgruppe, samtalegruppe for unge voksne på tvers av menighetene. Tilholdsstedet til nå har vært hos Unni. Målgruppen er ca 24 – 34 år. Etter det man skulle tro, så er det ett behov. Til nå har vi hatt to samlinger. Sist gang begynte vi å på boka ”Målrettet liv” med Rick Warren og planen er å fortsette med det. Til nå har vi vært en kjerne som har kommet, men om Gud vil, så vil denne gruppen vokse og bli bærekraftig og flere har meldt sin interesse. Formelen er å dele ett måltid sammen, lovsynge sammen, dele liv og be sammen. Vær gjerne med å be for fortsettelsen.
Hvordan står det så til med La Mission Jeunesse – MIJI? Fra forrige lørdag (20.02) til tirsdagen var det den årlige hendelsen med stor ”H”, Académie de Louange, lovsangsakademiet. Det hadde vært ønskelig å også kunne tilby en leir for unge mellom 11 og 14 år, men på grunn av for få påmeldte måtte den avlyses. Den leiren vi hadde derimot var smekkfull av deltakere, grensen ble nådd, og forhåpentligvis er oppslutningen enda større til neste år sånn at Académie de Louange kan utvides. Problemet blir da å finne et sted med plass i herberget..
Académie de Louange er en årlig leir der Gud og lovsang er i fokus. Det fins flere måter å love Gud på. Alle har vi ett talent eller en gave, og ved å dele det med andre så lover man Gud, skaperen, oppfinneren. De seminarene man kunne melde seg på var: musikk (nye sanger, samspill og teknikk på de ulike instrumentene), sang (nye sanger, flere stemmer og vokaltrening), dans (hip-hop, en av koreografiene var til sangen ”Blessed be your name”), teater (improvisasjon og det å lage ett eget arbeid) og multimedia (lyd og bilde). Det som var spesielt for i år var at alle seminarledere var franske, noe som i alle fall var en fordel i forhold til kommunikasjon. Et annet element som var bra med det, var at signalet ble sendt til ungdommen at det ikke er nødvendig å dra utenlands for å hente ressurser, fordi det er gode ressurser her også. Det jeg så av de ulike seminarene, av seminar-lederne og av deltakerne, det var imponerende. Full innsats fra alle hold, glede og iver. Det samlede resultatet som ble vist fram til slutt var på ett veldig høyt nivå. Noen skilte seg mer ut enn andre, men framgang hadde de alle sammen, og det er det som er det viktigste. De lærte noe og de fikk utfolde seg kreativt. Og på veien tror jeg de hadde det veldig gøy
Académie de Louange hadde ett fullstappet program, kanskje litt for fullt til tider, i alle fall var det fint lite energi igjen på tirsdag ettermiddag, men leir er leir. Utenom seminarene var det også noen undervisningsbolker. Vi hadde blant annet en bit der vi delte opp gutter og jenter hver for seg der vi kom inn på ulike spørsmål som kanskje ikke blir snakket om for ofte i en kristen setting. Tiden gikk veldig fort, så kanskje vi fortsetter der tråden slapp ved en senere anledning. Ellers hadde vi bønn og lovsang, celebration med bønnevandring, hip-hop for alle (wake-up-call!!), ”open-mic-night”, dubbing av filmklipp og litt tid til å gjøre ingenting etter klokka 23, hehe. Vi ble ellers holdt liv i av kjøkkenpersonalet og av den daglige ”goûter” (kaker og drikke) som var blitt kjøpt inn. Unni og jeg snekra sammen en reklamefilm, så forhåpentligvis blir det lettere å få med nye til neste år. Det blir ett bønneemne. Konklusjonen etter denne leiren: Ungdommen kommer tilbake
En gang i måneden har MiJi en ungdomsgudstjeneste her i Bourg-la-Reine. Neste gang er 14.mars. Håpet er at ungdommene på disse gudstjenestene kan få vist fram det de har lært, få utvikle seg videre og at vi alle kan dele flere gode øyeblikk der vi lover Gud med alt vi er og har. Jeg håper vi får en Da Capo fra Académie de Louange den 14…
Nå i to uker er det skoleferie. Det vil si at det er færre aktiviteter her i kirka, og dermed ett godt tidspunkt for å sette seg ned og tenke på veien videre. Ungdomsgruppa har hvert år ansvar for en gudstjeneste. Den blir i april før den franske påskeferien. Jeg sier den franske påskeferien fordi skoleferien er etter påske her i Frankrike. Noe snodig spør du meg. I fjor var det en utfordring å få med ungdommene på å lage til denne gudstjenesten. For det første hadde jeg aldri gjort noe lignende før, og for mange av dem var det også første gangen. Ett annet aspekt var det å delegere oppgaver til alle, det var ikke like lett å få dem til å melde seg, men en kjerne samlet seg, og resultatet ble likevel godt med Guds hjelp. Neste uke er planen å begynne å planlegge denne gudstjenesten. Jeg er litt nervøs, jeg vet ikke hvordan det kommer til å gå, men jeg legger det i Guds hender. Også dere er velkommen til å be for denne gudstjenesten og ikke minst ungdommene. Det er mange ungdommer som er knyttet til denne menigheten – på en eller annen måte, ofte gjennom det at foreldrene går her, men det er ganske opp og ned med hvor mange og hvem som kommer på ungdomsgruppa. Jeg mangler kanskje litt idéer på å gjøre det både spennende, morsomt og åndelig…
En morgen i måneden har vi en liten frokost med sjefen i Indremisjonen, der vi får delt litt oppdateringer, planlegger litt ulike prosjekt og ber sammen. I slutten av mars er planen å se på ett prosjekt i Lyon. Det blir spennende. Jeg vet ikke så mye om det ennå, men vi får med opplysninger til uka. Vi som er ansatte i NMS her i regionen har også ett møte i måneden der vi har litt oppdateringer og der vi ber sammen. Sist gang vi samlet oss var Per Ivar på Paris-besøk, så da var det ekstra stas
Jeg ser her at oppdateringen grenser til å bli litt vel lang. Håper ikke dere har sovnet på veien Jeg vil bare nevne til slutt at jeg har det veldig bra og jeg har lært utrolig mye i løpet av dette halvannet året jeg har vært her. Det blir trist å dra fra alle sammen når den tid kommer. Heldigvis er det mye som skal skje før den tid og tid igjen til å snakke med disse herlige folka i menigheten og ellers rundtforbi. I går kom det to pensjonerte handymen fra kirka, de var innom for å sjekke taket fordi det er en liten lekkasje på kjøkkenet. Det er en ting som skal sies. De tar alle sånne problemer på strak arm og setter i gang med en gang, noe jeg setter veldig pris på.
Ønsker dere alle en deilig vår og må Gud velsigne dere og alt dere gjør.
-Kari Helene-
Bourg-la-Reine, Frankrike
Kjære alle sammen,
Har nå sett på kalenderen og funnet at tiden er mer enn moden for en nyhetsoppdatering.
Det faste programmet er nesten som før. En endring er at jeg nå har avsluttet franskkurset på l’Institut Catholique. Unni og jeg har istedenfor begynt med ukentlige møter for å jobbe med fransken, fransk grammatikk, vokabular og ellers det som måtte være nødvendig. Det er lettere å få satt seg ned med det når man er sammen. Mandag = fransk grammatikk
Alfabetiseringen som vi er har på tirsdager og torsdager i St.Denis går bra. Det er ett krevende, men også ett givende arbeid. Det er ikke alle damene som kommer jevnlig og ellers så er det i tillegg til de 3 nivåene vi har også ulike nivåer innad i gruppene, så en utfordring er å tilpasse undervisningen til flest mulig slik at det verken blir for vanskelig eller for lett. Lettere sagt enn gjort. Etter jul har også Unni og jeg begynt med å fortelle bibelhistoriene, noe som er en god øvelse for oss. Alfabetiseringen og evangelisering – hånd i hånd.
Som dere kanskje allerede vet, så er de fleste av innvandrerkvinnene som vi underviser muslimer. Håpet er at de skal få oppdage hvem Jesus er og bli kjent med Han, Han som er veien, sannheten og livet. Neste fredag (5.mars) skal det være ett seminar i regi av Operasjon Mobilisering om hvordan gjøre disipler av mennesker med folke-islam som bakgrunn. Det tror jeg blir spennende og lærerikt.
Onsdager er den dagen i uka med mest program for min del. Om morgenen fra 9-12.30 deler vi ut mat på la Banque alimentaire. Nå etter jul har vi vært så heldige å få med en dame til som nå har fått litt opplæring. Det bør være 3 personer hver gang som kan dele ut, for det er rundt 50 familier hver gang som kommer. Vi tar runden og spør om de vil ha alt fra hermetikk, pasta, ris, syltetøy, kjeks, sjokolade, kylling, smør og yoghurt. Noen perioder har vi mer å tilby andre perioder har vi mindre. Nå for tiden er vi ganske harde på melkerasjonen for eksempel, men heldigvis så forstår de fleste at dette er måten vi må gjøre det på, og de er i det hele tatt veldig takknemlige for det vi gjør.
Videre på onsdagen er det katekisme-undervisning, jeg har ett opplegg som er litt annerledes. Det hadde vært ønskelig om flere av barna kunne komme, men enten vil de ikke (og ingen tvinger dem) eller så har de andre aktiviteter. Som nevnt tidligere, barn og unge – og voksne, de fleste er veeldig opptatte. Jeg prøver å gjøre så godt jeg kan for de som kommer. Til nå har jeg fulgt ett Alpha-opplegg for unge og nå sist gang så prøvde jeg ut spillet ”B-tweens” (utgitt av ulike kristne organisasjoner i Norge). Det fungerte veldig bra syns jeg, ikke noe i veien med snakketøyet da i alle fall
I to uker i januar var jeg ”vikar” for presten. Da foreslo jeg at vi kunne lage til en gudstjeneste der katekisme-elevene stod for mesteparten. Tekstene for gudstjenesten var Forkynneren 4, 9-12, om det å være flere sammen, og 1.korinterbrev 12, 4-11 om de ulike gavene Gud har gitt til oss. I sammenheng med det lærte de ett par sketsjer som illustrerte disse Bibeltekstene. Bønner de hadde skrevet ble lest opp og kollekten var det også de som stod for. Jeg var veldig nervøs på forhånd, men takket være Gud, så ble resultatet veldig bra. Og gleden var stor over at kirka var smekkfull. Søndagsskolen og speiderene var på gudstjenesten akkurat denne søndagen 14.februar. En fantastisk morgen
Ett nytt prosjekt som er satt i gang annenhver onsdag er en husgruppe, samtalegruppe for unge voksne på tvers av menighetene. Tilholdsstedet til nå har vært hos Unni. Målgruppen er ca 24 – 34 år. Etter det man skulle tro, så er det ett behov. Til nå har vi hatt to samlinger. Sist gang begynte vi å på boka ”Målrettet liv” med Rick Warren og planen er å fortsette med det. Til nå har vi vært en kjerne som har kommet, men om Gud vil, så vil denne gruppen vokse og bli bærekraftig og flere har meldt sin interesse. Formelen er å dele ett måltid sammen, lovsynge sammen, dele liv og be sammen. Vær gjerne med å be for fortsettelsen.
Hvordan står det så til med La Mission Jeunesse – MIJI? Fra forrige lørdag (20.02) til tirsdagen var det den årlige hendelsen med stor ”H”, Académie de Louange, lovsangsakademiet. Det hadde vært ønskelig å også kunne tilby en leir for unge mellom 11 og 14 år, men på grunn av for få påmeldte måtte den avlyses. Den leiren vi hadde derimot var smekkfull av deltakere, grensen ble nådd, og forhåpentligvis er oppslutningen enda større til neste år sånn at Académie de Louange kan utvides. Problemet blir da å finne et sted med plass i herberget..
Académie de Louange er en årlig leir der Gud og lovsang er i fokus. Det fins flere måter å love Gud på. Alle har vi ett talent eller en gave, og ved å dele det med andre så lover man Gud, skaperen, oppfinneren. De seminarene man kunne melde seg på var: musikk (nye sanger, samspill og teknikk på de ulike instrumentene), sang (nye sanger, flere stemmer og vokaltrening), dans (hip-hop, en av koreografiene var til sangen ”Blessed be your name”), teater (improvisasjon og det å lage ett eget arbeid) og multimedia (lyd og bilde). Det som var spesielt for i år var at alle seminarledere var franske, noe som i alle fall var en fordel i forhold til kommunikasjon. Et annet element som var bra med det, var at signalet ble sendt til ungdommen at det ikke er nødvendig å dra utenlands for å hente ressurser, fordi det er gode ressurser her også. Det jeg så av de ulike seminarene, av seminar-lederne og av deltakerne, det var imponerende. Full innsats fra alle hold, glede og iver. Det samlede resultatet som ble vist fram til slutt var på ett veldig høyt nivå. Noen skilte seg mer ut enn andre, men framgang hadde de alle sammen, og det er det som er det viktigste. De lærte noe og de fikk utfolde seg kreativt. Og på veien tror jeg de hadde det veldig gøy
Académie de Louange hadde ett fullstappet program, kanskje litt for fullt til tider, i alle fall var det fint lite energi igjen på tirsdag ettermiddag, men leir er leir. Utenom seminarene var det også noen undervisningsbolker. Vi hadde blant annet en bit der vi delte opp gutter og jenter hver for seg der vi kom inn på ulike spørsmål som kanskje ikke blir snakket om for ofte i en kristen setting. Tiden gikk veldig fort, så kanskje vi fortsetter der tråden slapp ved en senere anledning. Ellers hadde vi bønn og lovsang, celebration med bønnevandring, hip-hop for alle (wake-up-call!!), ”open-mic-night”, dubbing av filmklipp og litt tid til å gjøre ingenting etter klokka 23, hehe. Vi ble ellers holdt liv i av kjøkkenpersonalet og av den daglige ”goûter” (kaker og drikke) som var blitt kjøpt inn. Unni og jeg snekra sammen en reklamefilm, så forhåpentligvis blir det lettere å få med nye til neste år. Det blir ett bønneemne. Konklusjonen etter denne leiren: Ungdommen kommer tilbake
En gang i måneden har MiJi en ungdomsgudstjeneste her i Bourg-la-Reine. Neste gang er 14.mars. Håpet er at ungdommene på disse gudstjenestene kan få vist fram det de har lært, få utvikle seg videre og at vi alle kan dele flere gode øyeblikk der vi lover Gud med alt vi er og har. Jeg håper vi får en Da Capo fra Académie de Louange den 14…
Nå i to uker er det skoleferie. Det vil si at det er færre aktiviteter her i kirka, og dermed ett godt tidspunkt for å sette seg ned og tenke på veien videre. Ungdomsgruppa har hvert år ansvar for en gudstjeneste. Den blir i april før den franske påskeferien. Jeg sier den franske påskeferien fordi skoleferien er etter påske her i Frankrike. Noe snodig spør du meg. I fjor var det en utfordring å få med ungdommene på å lage til denne gudstjenesten. For det første hadde jeg aldri gjort noe lignende før, og for mange av dem var det også første gangen. Ett annet aspekt var det å delegere oppgaver til alle, det var ikke like lett å få dem til å melde seg, men en kjerne samlet seg, og resultatet ble likevel godt med Guds hjelp. Neste uke er planen å begynne å planlegge denne gudstjenesten. Jeg er litt nervøs, jeg vet ikke hvordan det kommer til å gå, men jeg legger det i Guds hender. Også dere er velkommen til å be for denne gudstjenesten og ikke minst ungdommene. Det er mange ungdommer som er knyttet til denne menigheten – på en eller annen måte, ofte gjennom det at foreldrene går her, men det er ganske opp og ned med hvor mange og hvem som kommer på ungdomsgruppa. Jeg mangler kanskje litt idéer på å gjøre det både spennende, morsomt og åndelig…
En morgen i måneden har vi en liten frokost med sjefen i Indremisjonen, der vi får delt litt oppdateringer, planlegger litt ulike prosjekt og ber sammen. I slutten av mars er planen å se på ett prosjekt i Lyon. Det blir spennende. Jeg vet ikke så mye om det ennå, men vi får med opplysninger til uka. Vi som er ansatte i NMS her i regionen har også ett møte i måneden der vi har litt oppdateringer og der vi ber sammen. Sist gang vi samlet oss var Per Ivar på Paris-besøk, så da var det ekstra stas
Jeg ser her at oppdateringen grenser til å bli litt vel lang. Håper ikke dere har sovnet på veien Jeg vil bare nevne til slutt at jeg har det veldig bra og jeg har lært utrolig mye i løpet av dette halvannet året jeg har vært her. Det blir trist å dra fra alle sammen når den tid kommer. Heldigvis er det mye som skal skje før den tid og tid igjen til å snakke med disse herlige folka i menigheten og ellers rundtforbi. I går kom det to pensjonerte handymen fra kirka, de var innom for å sjekke taket fordi det er en liten lekkasje på kjøkkenet. Det er en ting som skal sies. De tar alle sånne problemer på strak arm og setter i gang med en gang, noe jeg setter veldig pris på.
Ønsker dere alle en deilig vår og må Gud velsigne dere og alt dere gjør.
-Kari Helene-
Januarbrev
Nyhetsbrev fra Paris og Bourg-la-Reine, januar 2010
Kjære alle sammen og ett riktig godt nytt år til dere alle,
Nå er julefeiringen forbi, men det har vært kjempestas å se familie og venner igjen hjemme i Norge.
I fjor bestemte jeg meg for at viss muligheten var der, så ville jeg bli lenger i Paris og Bourg-la-Reine. Jeg begynte å komme litt under huden på folk, bli litt kjent med tankemåte og rutiner, for så bare å dra igjen? Nei, jeg ville prøve å gjøre noe mer, og jeg vet at Gud har brukt meg, også på måter kanskje ingen kan se i dag.
Nytt fra i fjor er at jeg har ett eget opplegg for første og andre klasse i konfirmantundervisningen. Det har vært ett prøveprosjekt, der jeg stort sett har fulgt ett ungdomsopplegg fra Alpha, dette er i tillegg til opplegget som presten har. Målet har blant annet vært å la barna/ungdommene være mer aktivt med og skape bånd dem i mellom. Mange av dem treffer ikke så mange andre kristne venner. En årsak kan være rett og slett det at religion i det franske samfunn blir sett på som en privatsak. Det å være protestant, hva er det? Katolikker og andre med en ikke-protestantisk bakgrunn har svært liten kunnskap om protestantismen, det er i alle fall mitt inntrykk etter at en av barna sa at hans fetter som er katolikk trodde det å være protestant var nesten som å være muslim..
Ungdomsgruppa har i år opplevd et lite – om ikke et generasjonsskifte – så i alle fall ett aldersskifte. Det syns jeg egentlig var godt. Aldersspredningen var litt vel stor, mens det nå er stort sett ungdommer fra 14-17 år som kommer. Det er ikke veldig mange som kommer på ungdomsgruppa. Jeg må prøve å få til litt mer reklame på det, og ellers vil det nå bli satt inn i bladet en etterspørsel etter flere ledere i ungdomsgruppa – to hoder tenker bedre enn ett. Det er noe som jeg ser igjen og igjen at det Forkynneren sier i kapittel 4 vers 9-12 er noe som er verdt å ta tak i.
9Bedre å være to enn én, for de har god lønn for sitt strev; 10om de faller, kan den ene reise sin stallbror opp; men stakkars den som er alene, for faller han, har han ingen til å reise seg opp! 11Likeledes når to ligger sammen, så blir de varme; men hvorledes kan den som ligger alene, bli varm? 12Og om noen kan vinne over den som er alene, så kan to holde stand mot ham, og en tredobbelt tråd sønderrives ikke så snart.
Vi får se da, om det dukker opp noen lokale som vil være med i arbeidet. I år hadde vi skomaker Martin av Leo Tolstoj som julespill og vårt bidrag til juletrefesten. Vi gjorde det enkelt, men ofte kan det bli det beste, og jeg syns det ble bra. Det er noen kjekke ungdommer. De har mye godt i seg.
Søndagsskolen deler jeg med en annen i menigheten. Vi har de eldste barna, men disiplinen er ikke alltid så lett å holde på. Det er spesielt én som ikke er så glad i å sitte stille og ikke snakke i munnen på andre, men, han er egentlig en god gutt, og det er på eget initiativ at han kommer på søndagsskolen, og det var på eget initiativ at han i september 2008 ville bli døpt. Da var han 9 år tror jeg.
Søndagsskolen, alle fra 7 til 13 år fremførte et julespill sammen som bestod i ett juletre, juleevangeliet og dets aktører. Budskapet med stor B altså, og slik gikk vi inn i juleferien.
MiJi – Mission Jeunesse, ungdomsorganisasjonen under den Lutherske Indremisjonen, fikk i høst fast tilholdssted i Bourg-la-Reine. Vi har hatt ett arrangement i måneden circa. Oppmøtet har variert, det har i alle fall alltid kommet en gjeng hver gang, om enn noen en time for sent på det første møtet, litt komisk og litt frustrerende. Det er for mange ett godt stykke å reise, så det var nok en av årsakene. Det har vært lovsangs-grupper fra to forskjellige menigheter på to av gudstjenestene, noe som har vært veldig bra syns jeg, og det kan fort bli flere lovsangs-grupper rundt om i de forskjellige menighetene som blir med på disse gudstjenestene. Det håper jeg i alle fall. I begynnelsen av oktober var vi samlet en liten gjeng fra MiJi, en leder-weekend på ett katolsk misjonsseminar. Sammen praktiserte vi det å forberede og lede en Bibelgruppe/samtalegruppe, vi hadde en rekreasjonsbit og samtalemuligheter med presten Rafi. Den helgen var virkelig god, for oss alle tror jeg.
Nå i desember hadde vi den årlige kaffebaren. Der fikk jeg stå for dekorasjon, noe som var veldig gøy. Man tager hva man haver og vips så ble både kommode og stillas omgjort til ”bar”. Det ble både verdslig og åndelig påfyll, der vi satt med kakao og diskuterte bønn og hva det har for funksjon.
Det neste store arrangementet til MiJi – årets største er Académie de Louange. En leir for de mellom 11 og 20 år fordelt på to leirer den første uka av skolens høstferie som starter 20. februar. I år kommer det ikke noe team av musikere og dans/drama fra Norge for å bistå leiren, det er vel første året på lenge tror jeg, så vær gjerne med å be om at de rette folka må bli funnet og engasjert for denne leiren.
Før jeg runder av skal jeg bare så vidt nevne alfabetiseringen, ledet av Operasjon Mobilisering, som både Unni (den andre ettåringen) og meg er med på. Denne høsten begynte vi på ett nytt sted, nytt lokale og det ble en del utskiftning av studentene, innvandrerkvinnene. For noen ble det for langt, for andre igjen ble det mulig å komme. Jeg har en gruppe på første nivå, målet er å lære å lese, å få ett større ordforråd og å få inn den elementær fransk grammatikk. Det trengs litt terping på ting, repetere og repetere. Det er ikke alltid like lett å vite hva man bør gjøre når og om alle bør gjøre det samme. Ett faktum som både er ett problem og en ressurs er at folk har vanskeligheter med forskjellige ting. Ressursen blir til når damene seg imellom forklarer og hjelper hverandre på morsmålet det de har forstått til de som ikke har forstått. Majoriteten av ”mine damer” snakker samme språk, Soninké som de selv kaller det, og de kommer fra Mali eller Mauritania. Det er noen skikkelig gode damer og jeg blir mer og mer glad i dem. Vårt mål er å hjelpe dem med fransk språk og å knekke lesekoden, men mest av alt håper vi at historiene fra Bibelen som vi bruker kan føre til at noen vil ta i mot Jesus. Vær gjerne med og be for dette arbeidet.
Det er alltid viktig å se de man har rundt seg i menigheten, snakke med folk etter gudstjenestene og dermed skape og forsterke bånd. Unge som eldre. Det er mange skjulte skatter i en menighet, det gjelder bare å grave de frem. Sammen utgjør vi ett fellesskap.
Med håp og giv drar jeg snart tilbake til Paris og Bourg-la-Reine for å fortsette å gå i de gjerningene Gud har lagt foran.
Gud velsigne dere alle i det nye året.
Klem fra Kari Helene
Kjære alle sammen og ett riktig godt nytt år til dere alle,
Nå er julefeiringen forbi, men det har vært kjempestas å se familie og venner igjen hjemme i Norge.
I fjor bestemte jeg meg for at viss muligheten var der, så ville jeg bli lenger i Paris og Bourg-la-Reine. Jeg begynte å komme litt under huden på folk, bli litt kjent med tankemåte og rutiner, for så bare å dra igjen? Nei, jeg ville prøve å gjøre noe mer, og jeg vet at Gud har brukt meg, også på måter kanskje ingen kan se i dag.
Nytt fra i fjor er at jeg har ett eget opplegg for første og andre klasse i konfirmantundervisningen. Det har vært ett prøveprosjekt, der jeg stort sett har fulgt ett ungdomsopplegg fra Alpha, dette er i tillegg til opplegget som presten har. Målet har blant annet vært å la barna/ungdommene være mer aktivt med og skape bånd dem i mellom. Mange av dem treffer ikke så mange andre kristne venner. En årsak kan være rett og slett det at religion i det franske samfunn blir sett på som en privatsak. Det å være protestant, hva er det? Katolikker og andre med en ikke-protestantisk bakgrunn har svært liten kunnskap om protestantismen, det er i alle fall mitt inntrykk etter at en av barna sa at hans fetter som er katolikk trodde det å være protestant var nesten som å være muslim..
Ungdomsgruppa har i år opplevd et lite – om ikke et generasjonsskifte – så i alle fall ett aldersskifte. Det syns jeg egentlig var godt. Aldersspredningen var litt vel stor, mens det nå er stort sett ungdommer fra 14-17 år som kommer. Det er ikke veldig mange som kommer på ungdomsgruppa. Jeg må prøve å få til litt mer reklame på det, og ellers vil det nå bli satt inn i bladet en etterspørsel etter flere ledere i ungdomsgruppa – to hoder tenker bedre enn ett. Det er noe som jeg ser igjen og igjen at det Forkynneren sier i kapittel 4 vers 9-12 er noe som er verdt å ta tak i.
9Bedre å være to enn én, for de har god lønn for sitt strev; 10om de faller, kan den ene reise sin stallbror opp; men stakkars den som er alene, for faller han, har han ingen til å reise seg opp! 11Likeledes når to ligger sammen, så blir de varme; men hvorledes kan den som ligger alene, bli varm? 12Og om noen kan vinne over den som er alene, så kan to holde stand mot ham, og en tredobbelt tråd sønderrives ikke så snart.
Vi får se da, om det dukker opp noen lokale som vil være med i arbeidet. I år hadde vi skomaker Martin av Leo Tolstoj som julespill og vårt bidrag til juletrefesten. Vi gjorde det enkelt, men ofte kan det bli det beste, og jeg syns det ble bra. Det er noen kjekke ungdommer. De har mye godt i seg.
Søndagsskolen deler jeg med en annen i menigheten. Vi har de eldste barna, men disiplinen er ikke alltid så lett å holde på. Det er spesielt én som ikke er så glad i å sitte stille og ikke snakke i munnen på andre, men, han er egentlig en god gutt, og det er på eget initiativ at han kommer på søndagsskolen, og det var på eget initiativ at han i september 2008 ville bli døpt. Da var han 9 år tror jeg.
Søndagsskolen, alle fra 7 til 13 år fremførte et julespill sammen som bestod i ett juletre, juleevangeliet og dets aktører. Budskapet med stor B altså, og slik gikk vi inn i juleferien.
MiJi – Mission Jeunesse, ungdomsorganisasjonen under den Lutherske Indremisjonen, fikk i høst fast tilholdssted i Bourg-la-Reine. Vi har hatt ett arrangement i måneden circa. Oppmøtet har variert, det har i alle fall alltid kommet en gjeng hver gang, om enn noen en time for sent på det første møtet, litt komisk og litt frustrerende. Det er for mange ett godt stykke å reise, så det var nok en av årsakene. Det har vært lovsangs-grupper fra to forskjellige menigheter på to av gudstjenestene, noe som har vært veldig bra syns jeg, og det kan fort bli flere lovsangs-grupper rundt om i de forskjellige menighetene som blir med på disse gudstjenestene. Det håper jeg i alle fall. I begynnelsen av oktober var vi samlet en liten gjeng fra MiJi, en leder-weekend på ett katolsk misjonsseminar. Sammen praktiserte vi det å forberede og lede en Bibelgruppe/samtalegruppe, vi hadde en rekreasjonsbit og samtalemuligheter med presten Rafi. Den helgen var virkelig god, for oss alle tror jeg.
Nå i desember hadde vi den årlige kaffebaren. Der fikk jeg stå for dekorasjon, noe som var veldig gøy. Man tager hva man haver og vips så ble både kommode og stillas omgjort til ”bar”. Det ble både verdslig og åndelig påfyll, der vi satt med kakao og diskuterte bønn og hva det har for funksjon.
Det neste store arrangementet til MiJi – årets største er Académie de Louange. En leir for de mellom 11 og 20 år fordelt på to leirer den første uka av skolens høstferie som starter 20. februar. I år kommer det ikke noe team av musikere og dans/drama fra Norge for å bistå leiren, det er vel første året på lenge tror jeg, så vær gjerne med å be om at de rette folka må bli funnet og engasjert for denne leiren.
Før jeg runder av skal jeg bare så vidt nevne alfabetiseringen, ledet av Operasjon Mobilisering, som både Unni (den andre ettåringen) og meg er med på. Denne høsten begynte vi på ett nytt sted, nytt lokale og det ble en del utskiftning av studentene, innvandrerkvinnene. For noen ble det for langt, for andre igjen ble det mulig å komme. Jeg har en gruppe på første nivå, målet er å lære å lese, å få ett større ordforråd og å få inn den elementær fransk grammatikk. Det trengs litt terping på ting, repetere og repetere. Det er ikke alltid like lett å vite hva man bør gjøre når og om alle bør gjøre det samme. Ett faktum som både er ett problem og en ressurs er at folk har vanskeligheter med forskjellige ting. Ressursen blir til når damene seg imellom forklarer og hjelper hverandre på morsmålet det de har forstått til de som ikke har forstått. Majoriteten av ”mine damer” snakker samme språk, Soninké som de selv kaller det, og de kommer fra Mali eller Mauritania. Det er noen skikkelig gode damer og jeg blir mer og mer glad i dem. Vårt mål er å hjelpe dem med fransk språk og å knekke lesekoden, men mest av alt håper vi at historiene fra Bibelen som vi bruker kan føre til at noen vil ta i mot Jesus. Vær gjerne med og be for dette arbeidet.
Det er alltid viktig å se de man har rundt seg i menigheten, snakke med folk etter gudstjenestene og dermed skape og forsterke bånd. Unge som eldre. Det er mange skjulte skatter i en menighet, det gjelder bare å grave de frem. Sammen utgjør vi ett fellesskap.
Med håp og giv drar jeg snart tilbake til Paris og Bourg-la-Reine for å fortsette å gå i de gjerningene Gud har lagt foran.
Gud velsigne dere alle i det nye året.
Klem fra Kari Helene
tirsdag 15. desember 2009
Abonner på:
Innlegg (Atom)
