Hei igjen alle sammen, nå æ klokka 00:03, men æ he akkurat tatt ein kaffi på kafé med Unni, så æ kjenne mæ ganske våken:)
Merke d at d æ ganske så viktig å ha noen her som æ kan snakke med uten å stotre og stamme, alle tema som religion og politikk og alt. D æ litt frustreranes å bare skjønne stykkevis og delt (på fransk altså), og d samme når det gjelde å skulle ytre ei meining om noe - ehh, kossen seie æ detta på fransk? eh, okei, ta d igjen om et halvt år... men okei, på mandag begynne jaffal skulen.
I går va æ fyste gong med og såg på et lager kommunen he med mat og andre nødvendighetsartikler, og som bli drevet av ein slags "association" med fleire frivillige, og der kona til presten Marlène i navnet står som leder. Æ seie i navnet, for ho sa sjøl at d meir æ team-work, men ho må kanskje likevel gjør litt meir administrative ting. Ja, kanskje ikkje detta va så viktig å sei, men 'bon'.
Detta lageret fungerer sånn at ein gong i året så står frivillige utenfor matbuttikane her og spør om folk vil kjøpe noen varer som står seg og gi til detta lageret. Ellers bli au ein del ferskvarer henta hver veke, frå noen butikker ettersom æ har forstått, ting som ikkje kan selges pga ødelagt emballasje for eksempel. Dei som kan komme og få mat og varer her æ folk som he mindre enn 5 euro/ca 40 kroner dagen å leve for, og dei må vere sendt av sosialkontoret. Hver familie æ registrert på lagerhuset med ett kort, der det står kor mange barn d æ i familien og alderen på dei (då vett en om dei trenge bleier og den slags for eksempel). Systemet virke i det heile tatt veldig ordentlig, og æ tykke d virke mye lurare å gjør ting på denna måten, enn å gi ut penger direkte (penger kan man jo kjøpe masse tull for), så kanskje he me i Norge noe å lære.
I går altså va æ der og såg på lageret og fekk litt info og hjalp til å legge fersk sopp/champignon i poser, så alle kan få litt hver.
I dag hadde dei matutlevering, men æ va ikkje med i dag. Dei får sei frå når det passer at æ kjæme. I begynnelsen ska æ nå bare observere, men d virke veldig interessant og meiningsfullt å få kunne bli med på noe sånt.
I dag he æ kjøpt mæ litt skulesaker, ruteark og noen permer og plastlommer. Føle mæ litt som æ ska begynne i 1.klasse - neidå ikkje heilt sånn kanskje, men, ja - d æ jo noe nytt jaffal. Kladdebøkane her æ litt irriteranes - bare sånn supermasse linjer, millimeterlinjer overalt (alle skal liksom skrive formskrift heile tida virke d som). Æ orke ikkje alt d der, så æ he då kjøpt ruter og blanke ark (fargestiftane he æ allerede hehe). Må kanskje repetere litt... (fekk endelig kassane mamma he sendt i går - 20 kg med ting og tang, bøker og gardiner blant anna. Supert:)
He ellers fått kopiere mange filmer (opprinnelig franske filmer og dubba filmer - så æ trenge aldri være redd for ikkje å få hørt nok fransk, hehe:). Ein kompis som va så snill å kopiere dei t mæ:)
Katekismen begynte i dag. Systemet på d æ jo heilt annerledes frå Norge. Tre år!! gjenge dei på "katekisme-skule" og fær Bibel-undervisning, frå 11-13 år. Æ må sei æ lærte mye sjøl! Æ føle mæ litt blank - så detta tru æ kan bli veldig lærerikt. Repetisjon av diverse au.
Han (presten) snakka litt om dåp og sånne ting i dag - han vett at æg æ "voksendøpt/troendes døpt", så d ækje no surprise der. Æ va kanskje ikkje enig i alle tinga, men han va mye meir åpen på det enn frykta:) Va ei i 2.klasse som ikkje va døpt, så for ho sin del, så bli d jo litt samme greia som d æ hadde - "ten-Bibelskule". Kanskje d då æ bra for ho at ikkje æ heller va døpt på den alderen -ho vett d ikkje ennå då men, neste gang kan æ jo kanskje nevne d? me får se. Ellers, så va d (kanskje æ he sagt d før) ein gutt på 8 år som blei døpt på søndag - fordi han ville d - ville vise for verden at han vil følge Jesus.
Ein anna ting æ likte godt va at presten her sa at når foreldre kom og ville døpe barnet sitt, så måtte minst ein av dei vere kristen - viss ikkje så he d jo ikkje noe for sæ. D æ jo nemlig sånn, som i Norge, at foreldre og faddere lover å lære barnet om Jesus for at det skal kunne utvikle ei bevisst/medviten tru, og uten noe slags kristen opplæring så æ jo ikkje det mulig.. (visse forbehold: han snakka jo på fransk og æ kan jo ha misforstått, men viss æ forstod han rett så va d detta han meinte)
Men, æ d virkelig sånn at folk som ikkje æ døpt ikkje kan ta i mot nattverd? Æ merke at æ he såå lite peiling på dissa sakramenta. - Æ detta evt. bare den lutherske oppfatninga av ting? Æ bare lure på kossen kan ein prest vite om folk æ døpt då?
Æ og Unni he vel egentlig fått et lite stam-område for kafé-besøk: metro til Chatelet-les-Halles og utgang (sortie) rue Rambuteau. Utafor møte man Ordning&Reda og Bodum (æ tenke bare på Modum bad når æ ser Bodum, hehe). Utrulig koselig å kunne sitte ute, se på livet og drikke litt kaffi. T nå he æ vært veldig einspora - cappuccino, cappuccino og cappuccino. Samme med Unni - cola light, men d Æ jo godt då:)
Når me æ ute, så ser me alltid noen tiggere og/eller uteliggere... d æ mange som ikkje he d så greit. Folk kan ligge i metrogangane eller på veikanten - eller midt i gågata. På toget æ d ofte noen som hølle ein liten tale om livets tilstand og så deretter gjenge rundt i vognane og samle inn d dei måtte få. Æ tykke d æ litt vanskelig med sånne ting, kem ska en gi t og når? D stenne jo noe i Bibelen om at du ska gi t den som ber dæ, men så æ d jo d viss dei bare gjenge rett på strøket og kjøpe sæ alkohol eller narkotika? også æ d jo så mange av dei au. Ska en gi til alle, må en jo tilslutt sitte der sjøl au... ja dei pengane - æ t bekymring for fattig og for rik - d æ sant...
Nei, æ får vel prøve å komme mæ i seng... Ska ta toget klokka 9 i mårra. Ska samles ein gjeng frå indremisjonen hos Caroline og be sammen. D glede æ mæ t:) D æ bare så synd at me ikkje kan være med på d noe meir, for me he skule mandag, tirsdag og torsdag frå 9-12... hmm - me får be om ei løsning - hehe, på bønnemøte i mårra:)
T helga æ d ungdomshelg - ledertrening - "kossen nå ut t 11-13-åringane", litt Bibel-samtale av noko slag og noe morro. Turid Ekeland kjæme hit i den forbindelse. Ho ska ha noe av opplegget, og ho ska få være den fyste overnattingsgjesten min her i kåken. Håpe den sovesofaen æ god då... Jess, då he æ vel fått lirt av mæ mær enn nok:) (som vanlig)
takk for mæ - og I'll be back:)
klemmmmmm mmmmmmmmm:)
onsdag 24. september 2008
mandag 22. september 2008
Dagen i dag
I dag måtte æ stå opp litt tidlig. Klokka 8, for i dag va dagen for å nivåbestemme mæ - kossen klasse æ ska ha og når og alt sånn der. He vore litt handikappa i forhold t å sette opp ein fast timeplan, fordi æ ikkje fekk greie på dagane og timane før i dag.
Sendte ein mail t Anna, den forrige som budde her, ei frå Tyskland, og spurte ho om d va noen lærere som ikkje va så bra (trudde det kanskje gjekk an å velge mellom fleire). Ho svarte at jo, Madame Anrig likte ho ikkje så godt.
Æ kom litt før tida, så æ blei bare sendt inn t ein fyr med ein gong. Sku svare på noen spørsmål, kå he du gjort før, kå gjør du her i Paris og kå hadde du gjort viss du hadde vunnet 10 millioner euro (få fram om æ liksom kunne verbtidene sikkert) - d tok vel fem minutt, så falt dommen... Ja, då blei du intermediaire 2 og 9 timer i uka, ja då bli d madame Anrig då. Jaja, madame Anrig, d bli spennanes - men kanskje tykke Æ at ho bare æ heilt fantastisk, ikkje sant:) Detta må jo bare bli bra:) Æ velge å gå for den, hiha!
- Ellers så ve æ bare anbefale alle å se Coup de foudre à Rhode Island (kanskje falling in love in Rode Island?). Den såg me i går på engelsk med fransk tekst og den va bare såååå skjønn, romantisk komedie - i Paris... sukk... Skikkelig bra kino au - og norsk pris, men absolutt verdt d:) Juliette Binoche æ med i den filmen (ho som spille i Chocolate)
Vett dykke, i dag va æ i parken - og æ tru faktisk æ fekk jogga så mye som 8, 5 minutt - tilsammen + 3 minutt intensiv trappespringing her på tampen. Må jo begynne sånn litt i det små. Gjekk 50 minutt utenom, måtte jo til og frå parken au, hehe.
Her i Frankrike må en ha sånn helsekort, bevis på at du kan trene, for å trene. Det he æ ikkje fått ennå, men æ håpe likevel at æ kan få lov t å joine gym-greiane i Bas-Coquart-gymsalen i mårra kveld.
På ettermiddagen ska æ få være med og se litt på forsyningshuset, der mat og andre nødvendigheter bli lagra og delt ut hver onsdag til vanskeligstilte, dei som har mindre enn 5 euro dagen å leve for. Mange muslimske familier som går der visst, og då æ d viktig å passe på at dei ikkje fær noe med svin eller alkohol i.
nå æ d bare så på tide å legge sæ....Zzzzz
god natt folkens, à demain (ska huske på å ta lokket på trommelen i vaskemaskina i mårra... d blei litt stress i dag, men Jean-Pierre kom til åstedet og alt blei bra igjen:) - litt kjipt om vaskemaskina hadde blitt ødelagt...
Zzzzzz
Sendte ein mail t Anna, den forrige som budde her, ei frå Tyskland, og spurte ho om d va noen lærere som ikkje va så bra (trudde det kanskje gjekk an å velge mellom fleire). Ho svarte at jo, Madame Anrig likte ho ikkje så godt.
Æ kom litt før tida, så æ blei bare sendt inn t ein fyr med ein gong. Sku svare på noen spørsmål, kå he du gjort før, kå gjør du her i Paris og kå hadde du gjort viss du hadde vunnet 10 millioner euro (få fram om æ liksom kunne verbtidene sikkert) - d tok vel fem minutt, så falt dommen... Ja, då blei du intermediaire 2 og 9 timer i uka, ja då bli d madame Anrig då. Jaja, madame Anrig, d bli spennanes - men kanskje tykke Æ at ho bare æ heilt fantastisk, ikkje sant:) Detta må jo bare bli bra:) Æ velge å gå for den, hiha!
- Ellers så ve æ bare anbefale alle å se Coup de foudre à Rhode Island (kanskje falling in love in Rode Island?). Den såg me i går på engelsk med fransk tekst og den va bare såååå skjønn, romantisk komedie - i Paris... sukk... Skikkelig bra kino au - og norsk pris, men absolutt verdt d:) Juliette Binoche æ med i den filmen (ho som spille i Chocolate)
Vett dykke, i dag va æ i parken - og æ tru faktisk æ fekk jogga så mye som 8, 5 minutt - tilsammen + 3 minutt intensiv trappespringing her på tampen. Må jo begynne sånn litt i det små. Gjekk 50 minutt utenom, måtte jo til og frå parken au, hehe.
Her i Frankrike må en ha sånn helsekort, bevis på at du kan trene, for å trene. Det he æ ikkje fått ennå, men æ håpe likevel at æ kan få lov t å joine gym-greiane i Bas-Coquart-gymsalen i mårra kveld.
På ettermiddagen ska æ få være med og se litt på forsyningshuset, der mat og andre nødvendigheter bli lagra og delt ut hver onsdag til vanskeligstilte, dei som har mindre enn 5 euro dagen å leve for. Mange muslimske familier som går der visst, og då æ d viktig å passe på at dei ikkje fær noe med svin eller alkohol i.
nå æ d bare så på tide å legge sæ....Zzzzz
god natt folkens, à demain (ska huske på å ta lokket på trommelen i vaskemaskina i mårra... d blei litt stress i dag, men Jean-Pierre kom til åstedet og alt blei bra igjen:) - litt kjipt om vaskemaskina hadde blitt ødelagt...
Zzzzzz
Blogging...
Heisann og god kveld, æg æ som sagt ny på blogging, he ikkje ofra det så mange tanker før æ sku hit for å være ærlig, men d æ utrulig greit å ha ei side å henvise til, til folk som skulle ha interesse av å høre om dette oppholdet her - ettåring i NMS (fikk en mail der d stod "Til NLM’s ettåringer!" hehe. Noen andre ettåringer som har fått den mailen?) avdeling Paris kan man kanskje sei.
Bilder mangler, for æ he ikkje heilt skjønt hen æ ska gå for å få lagt innpå d... Så beklager at denna "boka" ikkje he noen bilder (ennå). Fekk et hot tips (takk Karin) om å endre på noen innstillinger, så nå æ d bare fritt fram for alle å kommentere av hjertens lyst:)
Æ d noen som he noe peiling på blogging som kan gje noen tips angående bilde og andre litt gøye ting, så sette æ stor pris på det.
Merci beaucoup!
Klemmm (skikkelig norsk god type, av typen ta orntlig rundt folk og ha heile kinnet inntil den andres kinn, med kroppskontakt og mmmm)
Bilder mangler, for æ he ikkje heilt skjønt hen æ ska gå for å få lagt innpå d... Så beklager at denna "boka" ikkje he noen bilder (ennå). Fekk et hot tips (takk Karin) om å endre på noen innstillinger, så nå æ d bare fritt fram for alle å kommentere av hjertens lyst:)
Æ d noen som he noe peiling på blogging som kan gje noen tips angående bilde og andre litt gøye ting, så sette æ stor pris på det.
Merci beaucoup!
Klemmm (skikkelig norsk god type, av typen ta orntlig rundt folk og ha heile kinnet inntil den andres kinn, med kroppskontakt og mmmm)
søndag 21. september 2008
Tida her så langt - ei oppsummering
Hei alle sammen - beklager den dårlige oppdateringa så langt... Nå ska æ prøve å bøte på det.
Nå ska æ faktisk gå så langt tebake som til 27.august - avreisedagen...
Som med så mange andre, så blei d litt stress med pakking - kå kan æ ha med, kå bør æ ha med og kå MÅ æ ha med. Det blei veldig mye MÅ ha med (i mitt håve i alle fall:), likevel klarte æ å glømme masse viktig, jaja - får forhåpentligvis snart to schwæære pakker i posten.
Avreisedagen kom nå og pappa - snille pappa hadde fått ordna d sånn at han kunne kjøre mæ t flyplassen (ca. halvanna time). Måtte jo ellers tatt to busser + bil t Evje og all den bagasjen.
27. august reiste æ frå Guldsmedmoen, med gammel og ny koffert – svart og rød.
Hjertet dunka – ein spent følelse va i kroppen - æ sku jo snart t Frankrike! Ei melding poppa inn frå Monica:
” Hei Kari Helene, god tur til frankrike. Håper du får en fin tur og at du kommer vel fram. Glad i deg! Klem”
Ve bare sei tusen takk te alle som he sendt meldinger og ringt, d sette æ veldig pris på - tusen takk:)
Æ endte opp med å roe nervane med ”Save the last dance” – noe spoling blei d au, va litt dårlig tid.
På flyplassen måtte æ betale kjipe 850 kroner for 17 kg i overvekt - altså i forhold til 20 kg. Hadde overraskande nok ikkje over 40 kg. Advarsel til alle med SAS - dei æ ikkje så veldig nådige med den overvekten...
Æ kom t Oslo og møtte Unni :) Veldig glad for at me både va og æ to stykker, utrulig god støtte og deilig å kunne slå over på norsk av og til og være litt dumme utlendinger i sammen, hehe.
Då me kom fram t Orly så va me litt spente. Æ visste ikkje anna om Jean-Claude at han va frå Kongo, så me kikka nå litt - æ d noen her som he ein lapp der det står Kari Helene og Unni eller NMS? Er det noen som kan tenkes å være fra Kongo her? Me såg ingen med lapp, men me tenkte at jaja, han va jo afrikaner, så han kom kanskje til litt african time då. Null stress, det hadde me erfaring med. Mens me satt der kikka me samtidig rundt på aktuelle kandidater og såg orntli på dei, sånn at dei skulle få med sæ at jo, her er to norske ettåringer som skal hentes - i tilfelle det var noen som hadde med d å gjøre.
Etter ei god stund, så tenkte me på at me kanskje sku ringe og høre om han va i nærheten eller kanskje han ikkje fant oss? Unni starta prosessen med å få tak i nummeret hans, men så plutselig så ringte telefonen: +33... oi, fransk nummer - æ tok telefonen og der va Jean-Claude. Stakkar, han fortalte han hadde leita nesten ein time, ankomsten vår var ikkje godt nok merka, så han fant oss ikkje. Han sa: vent der, æ kjæme - og etter ei stund kom han med ein lapp: Helene + stagiaire + NMS noe i den duren - og smilet kom hos oss alle:) endelig va me funnen.
Jean-Claude, som henta oss, (NB - litt forvirrande, men både sjefen til Unni, han som henta oss og presten her i Bourg la Reine heite Jean Claude..)æ bare ein kjempekar. Han jobbe utrulig masse og æ kjempesnill:) Han va så snill og kjøre mæ t Bourg la Reine med all bagasjen då æ sku flytte for ca. to uker sia, og Myriam, kona hans, æ au kjempesnill. Ho he forresten alfabetiseringskurs for mange muslimske innvandrerdamer, noe som ligne på noe æ he vore borti, bare at æ visste ikkje heilt kossen æ sku gjør d... - og ellers så studere ho for å bli lærer i fransk. D æ jo bare ein kjempebonus for oss - i alle fall Unni, som ska bu i det lille huset i hagen der:)
Første dagen me va der fekk me ordna oss metro-kort, me kunne reise overalt i sone 1-3, og det va nesten d me gjorde au. Me reiste litt rundt og såg på byen, klarte etter mange villedande franskmenn å finne IKEA (har faktisk vært der to ganger - siste gongen blei me kjørt av ein i ungdomsgruppa her, Lova, kjempesnilt gjort:). Ellers he me malt litt hos Unni (nå he ho fått sin drømmefarge på to vegger, plommelilla - d blei kjempekult), ommøblert litt, vært et par besøk til Carrefour (à la OBS i Norge)(og handla litt mye å bære på...) Me he vore med på et par møter med mange franskmenn, der d ofte er lett å dette litt ut... MiJi, Mission Interieure- møter og så va æ på "rådsmøte" her i kirka på tirsdag og traff alle dei "mektige" her, hehe.
Ein matopplevelse som var litt spesiell var på kafé med Caroline, sjefen i indremisjonen og ei veldig søt og snill dame, der me bestilte sandwich med 'boeuf cru' og gjekk ut i frå at 'cru' betydde noe bra. Det viste sæ å bety 'rå' - men me måtte jo bare ete det: brødskiver med rå kjøttdeig på, og det var faktisk ikkje så verst (va litt engstelig for om magen min tålte det, men etter tre uker så går d fortsatt bra:)
Me har kost oss litt på kafé noen ganger, kanskje litt billigere enn i Norge? uansett, d æ så koselig:) og nye kaféer kan oppdages heile tida, alltid noe nytt å se her i Paris, så æ tru ikkje det bli kjedelig:) Ellers så fins det mange fine parker rundtforbi, dei æ flinke med grøntareal her altså. Her i nærheten av Bourg la Reine æ d au ein kjempestor park, kanonstor og kanonfin med kanal og fontene og slott og kastanjer og masse joggande folk (mon tru om æ bli som dei...tvile...) og perfekt for piknik eller volleyball eller kanskje kubb?, kanskje grilling er lov? Skikkelig bra park!
Æ he nå vore på gudstjeneste både i Noisy-le-sec, kirka der Unni skal jobbe litt i, og på gudstjeneste her i Bourg la Reine. Ja, dei æ forskjellige, men det hadde jo vore kjedelig viss alle menigheter var like. På denna måten kan en jo skape fellesskap der alle vil finne sæ til rette ein eller anna plass. Stort sett æ d vel lovsangen som æ forskjellig, Noisy-le-sec æ meir oversatte engelske lovsanger og sanger med litt futt i kanskje, mens her æ d salmer, men veldig fine og med gode tekster, så æ må sei at æ like begge deler:)
Ungdomsgrupper har æ faktisk vært tre ganger på, (to på ein dag), grilling med ungdomsgruppa i Noisy le sec og to ganger med ungdommane her, me møtes, lager mat og så har det vært film ein gong og "au revoir" til ein som nå reiser til Italia for to års studier. Lurer på kossen det bli etter hvert, om æ kan bidra med noe her? Håpe æ kan være til hjelp og nytte.
I dag var det markering for at aktivitetane i kirka starter opp igjen. Katekismeundervisning (onsdager 11-13 år) og søndagsskule. D æ jaffal to aktiviteter æ ska hjelpe til med. Litt usikker på den katekismeundervisninga, men det skal nok gå bra når æ bare vett kossen d ska gå for sæ. Møtet med søndagsskulelærarane ska d være i mårra kveld klokka 20. Spennanes.
Må bare sei at æ føle mæ veldig godt mottatt:) Mange har hilst på mæ (fortsatt kluss med når man skal ta i hånda og når kysse og kor mange kyss og i det heile tatt...men, håpe dei huske på at æg æ utlending.. god unnskyldning:) og forrige søndag blei æ til og med invitert på middag til ein liten familie og etterpå viste mammaen i huset mæ rundt i parken som æ i nærheten - æ trudde æ hadde sett alt allerede, men neidå, på langt nær:) Presten her æ ein mann i rundt 50-60 (bestefar til ein god del barnebarn) og så langt æ kan se ein veldig intelligent, lærd og snill mann - med ein smittande god latter:)
He blitt litt kjent med noen i ungdomsgruppa, æ jaffal ein god tone og æ skjønne jo ein god del. Heldigvis så he d vist sæ at æ klare mæ ganske bra med den fransken æ he, men når æ bli litt trøtt så kan det fort bli merkelige sammenblandinger av ord, sånn at æ seie noe anna enn d som va meininga, men t nå så he rett ord dukka opp ganske fort likevel - heldigvis.
I mårra ska æ ta ein munnlig test i fransk på: katolsk fakultet avdeling fransk som fremmedspråk - eller bare "la catho" som folk kalle det. Det æ for å finne ut kossen klasse æ ska gå i. He allerede tatt ein test på internett, skriftlig. Blei sånn midt på treet, noe som va koselig, for då bety d at æ ikkje trenge å begynne heilt på nytt. Skulen med timer og diverse begynner neste mandag igjen, då bli programmet klart for veka og då bli d litt meir faste rammer rundt ting. Det ska bli bra, sjøl om d jo selvfølgelig he vore kjekt å ha litt tid til å oppdage Paris og omegn litt au:)
D æ ser for mæ at æ kjæme t å holde på med æ: skule, katekismeundervisning, søndagsskole, GDJ (ungdomsgruppe), MiJi (innimellom - ledertrening nå t helga forresten), matutlevering sammen med kona til presten og kanskje noen andre (he ikkje heilt fått med mæ eksakt åssen alt går for sæ, men d må æ sette mæ litt meir inn i), kanskje litt kontorarbeid på indremisjonskontoret (hadde ein dag med bretting og konvoluttputting). Ellers med all den gode maten her, så æ d nødvendig å drive fysisk fostring. Mandagen sjekka æ ut ein plass med step og styrketrening som ikkje va så verst t pris, så det ska æ au få putta inn i uka.
Noe som æ kjempebra æ at æ blei kjent med ei fransk jente i fjor i Bergen - som bu rett ved Bastillen:) Ho va æ og Unni på besøk t i forrige uke - og denna onsdagen blei me invitert i bursdag (dessverre var Unni opptatt..)Det var veldig koselig, og mye fransk svirra rundt overalt. Av og til funker d å bare smile og nikke - men ikkje alltid...hehe.
På torsdagen var æ og Unni på besøk hos lederen i ungdomsgruppa i Noisy-le-Sec, Biova. Unni tok bilder av brudekjoler som ho skal selge og etterpå fikk me middag der, det var kjempekoselig - Biova er jo bare ei kjempesnill dame (bursdag på samme dag som mæ :)
Fra fredag til lørdag var æ hos Caroline og familien (ho og Arnaud, mannen, har tre skjønne unger på 10,5 år, snart 9 og 2,5 år). Gleder mæ t å bli ennå bedre kjent med dei:) Og som resten av veka så va d kjempekoselig å få være der på besøk, spise sammen med dei og se livet i ein fransk familie. Elie (9) var så snill å låne vekk senga t mæ, men noe datt litt i frå hverandre då æ forsøkte å legge mæ nedi... Heldigvis va d ikkje så alvorlig som først antatt.. Noen nye skruehull og litt småtteri, så skulle d bli bra igjen:)
I kveld tenkte æ og Unni og gå på kino - Version Original og filmen Coup de foudre à Rhode Island - d tru æ bli veldig kjekt (håpe bare ikkje at æ snakke dårligare fransk enn vanlig i mårra på testen...:)
I den anledning så må æ snart gjør mæ klar, for reising må minst kalkuleres til ein time overalt (nesten). Då æ d veldig greit å ha ei bok i veska. Æ tru jammen mæ at æ kan få lest ganske så masse i løpet av året, og det trenge ikkje være så dumt:)
Takk for mæ og håpe dykke he fått noe ut av denna oppsummeringa. Kommentér gjerne og sei kå dykke syns. Kanskje æ d litt dumt for noen at æ skrive dialekt, det vil æ då i tilfelle gjerne ha tilbakemelding på, så kan æ gjør noe med det:)
Klemm frå mæ:)
Nå ska æ faktisk gå så langt tebake som til 27.august - avreisedagen...
Som med så mange andre, så blei d litt stress med pakking - kå kan æ ha med, kå bør æ ha med og kå MÅ æ ha med. Det blei veldig mye MÅ ha med (i mitt håve i alle fall:), likevel klarte æ å glømme masse viktig, jaja - får forhåpentligvis snart to schwæære pakker i posten.
Avreisedagen kom nå og pappa - snille pappa hadde fått ordna d sånn at han kunne kjøre mæ t flyplassen (ca. halvanna time). Måtte jo ellers tatt to busser + bil t Evje og all den bagasjen.
27. august reiste æ frå Guldsmedmoen, med gammel og ny koffert – svart og rød.
Hjertet dunka – ein spent følelse va i kroppen - æ sku jo snart t Frankrike! Ei melding poppa inn frå Monica:
” Hei Kari Helene, god tur til frankrike. Håper du får en fin tur og at du kommer vel fram. Glad i deg! Klem”
Ve bare sei tusen takk te alle som he sendt meldinger og ringt, d sette æ veldig pris på - tusen takk:)
Æ endte opp med å roe nervane med ”Save the last dance” – noe spoling blei d au, va litt dårlig tid.
På flyplassen måtte æ betale kjipe 850 kroner for 17 kg i overvekt - altså i forhold til 20 kg. Hadde overraskande nok ikkje over 40 kg. Advarsel til alle med SAS - dei æ ikkje så veldig nådige med den overvekten...
Æ kom t Oslo og møtte Unni :) Veldig glad for at me både va og æ to stykker, utrulig god støtte og deilig å kunne slå over på norsk av og til og være litt dumme utlendinger i sammen, hehe.
Då me kom fram t Orly så va me litt spente. Æ visste ikkje anna om Jean-Claude at han va frå Kongo, så me kikka nå litt - æ d noen her som he ein lapp der det står Kari Helene og Unni eller NMS? Er det noen som kan tenkes å være fra Kongo her? Me såg ingen med lapp, men me tenkte at jaja, han va jo afrikaner, så han kom kanskje til litt african time då. Null stress, det hadde me erfaring med. Mens me satt der kikka me samtidig rundt på aktuelle kandidater og såg orntli på dei, sånn at dei skulle få med sæ at jo, her er to norske ettåringer som skal hentes - i tilfelle det var noen som hadde med d å gjøre.
Etter ei god stund, så tenkte me på at me kanskje sku ringe og høre om han va i nærheten eller kanskje han ikkje fant oss? Unni starta prosessen med å få tak i nummeret hans, men så plutselig så ringte telefonen: +33... oi, fransk nummer - æ tok telefonen og der va Jean-Claude. Stakkar, han fortalte han hadde leita nesten ein time, ankomsten vår var ikkje godt nok merka, så han fant oss ikkje. Han sa: vent der, æ kjæme - og etter ei stund kom han med ein lapp: Helene + stagiaire + NMS noe i den duren - og smilet kom hos oss alle:) endelig va me funnen.
Jean-Claude, som henta oss, (NB - litt forvirrande, men både sjefen til Unni, han som henta oss og presten her i Bourg la Reine heite Jean Claude..)æ bare ein kjempekar. Han jobbe utrulig masse og æ kjempesnill:) Han va så snill og kjøre mæ t Bourg la Reine med all bagasjen då æ sku flytte for ca. to uker sia, og Myriam, kona hans, æ au kjempesnill. Ho he forresten alfabetiseringskurs for mange muslimske innvandrerdamer, noe som ligne på noe æ he vore borti, bare at æ visste ikkje heilt kossen æ sku gjør d... - og ellers så studere ho for å bli lærer i fransk. D æ jo bare ein kjempebonus for oss - i alle fall Unni, som ska bu i det lille huset i hagen der:)
Første dagen me va der fekk me ordna oss metro-kort, me kunne reise overalt i sone 1-3, og det va nesten d me gjorde au. Me reiste litt rundt og såg på byen, klarte etter mange villedande franskmenn å finne IKEA (har faktisk vært der to ganger - siste gongen blei me kjørt av ein i ungdomsgruppa her, Lova, kjempesnilt gjort:). Ellers he me malt litt hos Unni (nå he ho fått sin drømmefarge på to vegger, plommelilla - d blei kjempekult), ommøblert litt, vært et par besøk til Carrefour (à la OBS i Norge)(og handla litt mye å bære på...) Me he vore med på et par møter med mange franskmenn, der d ofte er lett å dette litt ut... MiJi, Mission Interieure- møter og så va æ på "rådsmøte" her i kirka på tirsdag og traff alle dei "mektige" her, hehe.
Ein matopplevelse som var litt spesiell var på kafé med Caroline, sjefen i indremisjonen og ei veldig søt og snill dame, der me bestilte sandwich med 'boeuf cru' og gjekk ut i frå at 'cru' betydde noe bra. Det viste sæ å bety 'rå' - men me måtte jo bare ete det: brødskiver med rå kjøttdeig på, og det var faktisk ikkje så verst (va litt engstelig for om magen min tålte det, men etter tre uker så går d fortsatt bra:)
Me har kost oss litt på kafé noen ganger, kanskje litt billigere enn i Norge? uansett, d æ så koselig:) og nye kaféer kan oppdages heile tida, alltid noe nytt å se her i Paris, så æ tru ikkje det bli kjedelig:) Ellers så fins det mange fine parker rundtforbi, dei æ flinke med grøntareal her altså. Her i nærheten av Bourg la Reine æ d au ein kjempestor park, kanonstor og kanonfin med kanal og fontene og slott og kastanjer og masse joggande folk (mon tru om æ bli som dei...tvile...) og perfekt for piknik eller volleyball eller kanskje kubb?, kanskje grilling er lov? Skikkelig bra park!
Æ he nå vore på gudstjeneste både i Noisy-le-sec, kirka der Unni skal jobbe litt i, og på gudstjeneste her i Bourg la Reine. Ja, dei æ forskjellige, men det hadde jo vore kjedelig viss alle menigheter var like. På denna måten kan en jo skape fellesskap der alle vil finne sæ til rette ein eller anna plass. Stort sett æ d vel lovsangen som æ forskjellig, Noisy-le-sec æ meir oversatte engelske lovsanger og sanger med litt futt i kanskje, mens her æ d salmer, men veldig fine og med gode tekster, så æ må sei at æ like begge deler:)
Ungdomsgrupper har æ faktisk vært tre ganger på, (to på ein dag), grilling med ungdomsgruppa i Noisy le sec og to ganger med ungdommane her, me møtes, lager mat og så har det vært film ein gong og "au revoir" til ein som nå reiser til Italia for to års studier. Lurer på kossen det bli etter hvert, om æ kan bidra med noe her? Håpe æ kan være til hjelp og nytte.
I dag var det markering for at aktivitetane i kirka starter opp igjen. Katekismeundervisning (onsdager 11-13 år) og søndagsskule. D æ jaffal to aktiviteter æ ska hjelpe til med. Litt usikker på den katekismeundervisninga, men det skal nok gå bra når æ bare vett kossen d ska gå for sæ. Møtet med søndagsskulelærarane ska d være i mårra kveld klokka 20. Spennanes.
Må bare sei at æ føle mæ veldig godt mottatt:) Mange har hilst på mæ (fortsatt kluss med når man skal ta i hånda og når kysse og kor mange kyss og i det heile tatt...men, håpe dei huske på at æg æ utlending.. god unnskyldning:) og forrige søndag blei æ til og med invitert på middag til ein liten familie og etterpå viste mammaen i huset mæ rundt i parken som æ i nærheten - æ trudde æ hadde sett alt allerede, men neidå, på langt nær:) Presten her æ ein mann i rundt 50-60 (bestefar til ein god del barnebarn) og så langt æ kan se ein veldig intelligent, lærd og snill mann - med ein smittande god latter:)
He blitt litt kjent med noen i ungdomsgruppa, æ jaffal ein god tone og æ skjønne jo ein god del. Heldigvis så he d vist sæ at æ klare mæ ganske bra med den fransken æ he, men når æ bli litt trøtt så kan det fort bli merkelige sammenblandinger av ord, sånn at æ seie noe anna enn d som va meininga, men t nå så he rett ord dukka opp ganske fort likevel - heldigvis.
I mårra ska æ ta ein munnlig test i fransk på: katolsk fakultet avdeling fransk som fremmedspråk - eller bare "la catho" som folk kalle det. Det æ for å finne ut kossen klasse æ ska gå i. He allerede tatt ein test på internett, skriftlig. Blei sånn midt på treet, noe som va koselig, for då bety d at æ ikkje trenge å begynne heilt på nytt. Skulen med timer og diverse begynner neste mandag igjen, då bli programmet klart for veka og då bli d litt meir faste rammer rundt ting. Det ska bli bra, sjøl om d jo selvfølgelig he vore kjekt å ha litt tid til å oppdage Paris og omegn litt au:)
D æ ser for mæ at æ kjæme t å holde på med æ: skule, katekismeundervisning, søndagsskole, GDJ (ungdomsgruppe), MiJi (innimellom - ledertrening nå t helga forresten), matutlevering sammen med kona til presten og kanskje noen andre (he ikkje heilt fått med mæ eksakt åssen alt går for sæ, men d må æ sette mæ litt meir inn i), kanskje litt kontorarbeid på indremisjonskontoret (hadde ein dag med bretting og konvoluttputting). Ellers med all den gode maten her, så æ d nødvendig å drive fysisk fostring. Mandagen sjekka æ ut ein plass med step og styrketrening som ikkje va så verst t pris, så det ska æ au få putta inn i uka.
Noe som æ kjempebra æ at æ blei kjent med ei fransk jente i fjor i Bergen - som bu rett ved Bastillen:) Ho va æ og Unni på besøk t i forrige uke - og denna onsdagen blei me invitert i bursdag (dessverre var Unni opptatt..)Det var veldig koselig, og mye fransk svirra rundt overalt. Av og til funker d å bare smile og nikke - men ikkje alltid...hehe.
På torsdagen var æ og Unni på besøk hos lederen i ungdomsgruppa i Noisy-le-Sec, Biova. Unni tok bilder av brudekjoler som ho skal selge og etterpå fikk me middag der, det var kjempekoselig - Biova er jo bare ei kjempesnill dame (bursdag på samme dag som mæ :)
Fra fredag til lørdag var æ hos Caroline og familien (ho og Arnaud, mannen, har tre skjønne unger på 10,5 år, snart 9 og 2,5 år). Gleder mæ t å bli ennå bedre kjent med dei:) Og som resten av veka så va d kjempekoselig å få være der på besøk, spise sammen med dei og se livet i ein fransk familie. Elie (9) var så snill å låne vekk senga t mæ, men noe datt litt i frå hverandre då æ forsøkte å legge mæ nedi... Heldigvis va d ikkje så alvorlig som først antatt.. Noen nye skruehull og litt småtteri, så skulle d bli bra igjen:)
I kveld tenkte æ og Unni og gå på kino - Version Original og filmen Coup de foudre à Rhode Island - d tru æ bli veldig kjekt (håpe bare ikkje at æ snakke dårligare fransk enn vanlig i mårra på testen...:)
I den anledning så må æ snart gjør mæ klar, for reising må minst kalkuleres til ein time overalt (nesten). Då æ d veldig greit å ha ei bok i veska. Æ tru jammen mæ at æ kan få lest ganske så masse i løpet av året, og det trenge ikkje være så dumt:)
Takk for mæ og håpe dykke he fått noe ut av denna oppsummeringa. Kommentér gjerne og sei kå dykke syns. Kanskje æ d litt dumt for noen at æ skrive dialekt, det vil æ då i tilfelle gjerne ha tilbakemelding på, så kan æ gjør noe med det:)
Klemm frå mæ:)
onsdag 10. september 2008
Ein ny dag er forbi...
Det var onsdag morgen og september allerede. Kari Helene våknet plutselig. Å nei - var det disse arbeidsfolkene igjen? Det var det. På den andre siden av veien der hun bodde i andre etasjen i kirken var bygningsmennene i full gang med å bore og arbeide med den store blokken. Jaja, tenkte Kari Helene, klokken er 7.45, så det kunne vært verre - selv om man hadde "fri".
Senere på morgenen skulle Kari Helene møte Unni, sin norske kollega i Paris. Det var på tide å betale hele summen til det katolske instituttet for fransk som fremmedspråk. Bare når dette var gjort kunne de få bevis på tilhørigheten til skolen - attestation de scolarité, noe som igjen ville føre til mange reduserte priser på forskjellige steder.
Kari Helene tenkte med seg selv at hun skulle regne god tid, så hun ikke kom for sent til rendez-vous-en. 12 rue de cassette var adressen. Etter ett bytte på metroen og en sjekk på hvilken sortie (utgang) som var best å ta nådde hun fram til overflaten. Problemet var at hun ikke visste hvor hun skulle gå. Etter en stund valgte hun å spørre en ung dame - 'joda' det var den veier - første til høyre. Hun takket og spaserte bortover veien - røde menn var det visst ingen som brydde seg med, så jaja - når man er i Frankrike får man vel gjøre som de franske da - tenkte hun. Der var GAP og der var flere andre rikmannsbutikker - de kunne jo være interessante å titte litt inni - men det fikk være til en annen gang, nå hadde hun ikke tid, og egentlig så kunne hun ikke si at hun kjente seg igjen heller. Da hun trodde hun var kommet rett så viste det seg at gaten hun var i het rue des Canettes, altså ingen katolsk institutt... Heldigvis kom hun seg da frem etter å ha gått i en ganske stor rektangulær labyrint og kunne storme inn på det blålysende toalettet innenfor.
Niste hadde de to norske jentene funnet ut var en god arv å ta vare på, man kan spise når man vil og det er mye billigere. Så kan man evt. slå på stortrommen en gang i blant. Solen strålte og på plassen foran Ville de l'hôtel lekte en far og datter "karusell". Smilende tok faren datteren sin i hendene og snurret henne fort, fort rundt, så bena hennes slapp bakken. Unni og Kari Helene så smilende på dem, mens de lette etter aktuelle turiststeder å besøke. Etter å ha bestemt seg gikk turen til Jardin des plantes, men plantene ble lite beskuet for praten var det som var viktigst - og tiden fløy av sted og brått måtte de bare gå - etter et lite besøk på McDonald's toaletter, for på kvelden var det tid for å utforske de respektive steder hva som kunne være interessant å gjøre av sportslige aktiviteter.
Til middag ble det fiskepinner - denne gangen i stekepanne på gasskomfyr. Engstelig hadde Kari Helene oppsøkt presten, Jean-Claude for å forsikre seg om at hun ved å ta i bruk gassen ikke kom til å sprenge hele kirken i fillebiter. Hun husket sine nervøse stunder i kjemien på videregående. Heldigvis gikk alt bra - middagen ble servert og ingenting eksploderte:)
Litt etter skjema gikk hun for å finne en gymsal - der hvor hun hadde fått oppgitt at det skulle være ulike typer aktiviteter. Hun fant det ganske enkelt. Hvor var det nå denne step-en skulle være? Hun ville bare se litt, hun var ikke sikker på hva hun skulle gjøre, hun ville gjerne drive med en ballsport også - noe som innebar kommunikasjon, en bra ting for å få bekjentskaper. Hun rundet bygningen og så ned på et titalls kvinner trolig rundt 35 og oppover som gikk opp og ned og i sirkel på en boks - typisk step. Klientellet eller hva man nå skulle si var kanskje ikke helt som hun hadde trodd. Var det kanskje ikke vanlig å begynne med slikt før man ble litt mer moden her i Frankrike? Hun visste ikke helt om dette var det hun skulle ta seg til, men kanskje var det akkurat det hun skulle - kanskje skulle hun drive teltmakervirksomhet på step-en?
Hun gikk hjemover, stoppet på et matvarebutikk og handlet - mikrofiberkluter blant annet - leiligheten hennes skulle holdes litt ren ihvertfall, dagen før hadde hun under sengen funnet nærmest en håndball av støv...
Internetten og datamaskinelle ting tok resten av kvelden, en ny venn ble funnet via mail og msn - en fra kirken og avtale om IKEA dagen etter kom i stand. Hun var jo tross alt skandinaver, så hvorfor ikke.
Natten senket seg og hun takket Gud for dagen, bad om velsignelse for natten og om at nakken måtte mykne til neste morgen - putene var kanskje ikke de beste.
salme 4, 9: I fred vil jeg legge meg ned og sove for Du, Herre, bare DU lar meg bo i trygghet.
Senere på morgenen skulle Kari Helene møte Unni, sin norske kollega i Paris. Det var på tide å betale hele summen til det katolske instituttet for fransk som fremmedspråk. Bare når dette var gjort kunne de få bevis på tilhørigheten til skolen - attestation de scolarité, noe som igjen ville føre til mange reduserte priser på forskjellige steder.
Kari Helene tenkte med seg selv at hun skulle regne god tid, så hun ikke kom for sent til rendez-vous-en. 12 rue de cassette var adressen. Etter ett bytte på metroen og en sjekk på hvilken sortie (utgang) som var best å ta nådde hun fram til overflaten. Problemet var at hun ikke visste hvor hun skulle gå. Etter en stund valgte hun å spørre en ung dame - 'joda' det var den veier - første til høyre. Hun takket og spaserte bortover veien - røde menn var det visst ingen som brydde seg med, så jaja - når man er i Frankrike får man vel gjøre som de franske da - tenkte hun. Der var GAP og der var flere andre rikmannsbutikker - de kunne jo være interessante å titte litt inni - men det fikk være til en annen gang, nå hadde hun ikke tid, og egentlig så kunne hun ikke si at hun kjente seg igjen heller. Da hun trodde hun var kommet rett så viste det seg at gaten hun var i het rue des Canettes, altså ingen katolsk institutt... Heldigvis kom hun seg da frem etter å ha gått i en ganske stor rektangulær labyrint og kunne storme inn på det blålysende toalettet innenfor.
Niste hadde de to norske jentene funnet ut var en god arv å ta vare på, man kan spise når man vil og det er mye billigere. Så kan man evt. slå på stortrommen en gang i blant. Solen strålte og på plassen foran Ville de l'hôtel lekte en far og datter "karusell". Smilende tok faren datteren sin i hendene og snurret henne fort, fort rundt, så bena hennes slapp bakken. Unni og Kari Helene så smilende på dem, mens de lette etter aktuelle turiststeder å besøke. Etter å ha bestemt seg gikk turen til Jardin des plantes, men plantene ble lite beskuet for praten var det som var viktigst - og tiden fløy av sted og brått måtte de bare gå - etter et lite besøk på McDonald's toaletter, for på kvelden var det tid for å utforske de respektive steder hva som kunne være interessant å gjøre av sportslige aktiviteter.
Til middag ble det fiskepinner - denne gangen i stekepanne på gasskomfyr. Engstelig hadde Kari Helene oppsøkt presten, Jean-Claude for å forsikre seg om at hun ved å ta i bruk gassen ikke kom til å sprenge hele kirken i fillebiter. Hun husket sine nervøse stunder i kjemien på videregående. Heldigvis gikk alt bra - middagen ble servert og ingenting eksploderte:)
Litt etter skjema gikk hun for å finne en gymsal - der hvor hun hadde fått oppgitt at det skulle være ulike typer aktiviteter. Hun fant det ganske enkelt. Hvor var det nå denne step-en skulle være? Hun ville bare se litt, hun var ikke sikker på hva hun skulle gjøre, hun ville gjerne drive med en ballsport også - noe som innebar kommunikasjon, en bra ting for å få bekjentskaper. Hun rundet bygningen og så ned på et titalls kvinner trolig rundt 35 og oppover som gikk opp og ned og i sirkel på en boks - typisk step. Klientellet eller hva man nå skulle si var kanskje ikke helt som hun hadde trodd. Var det kanskje ikke vanlig å begynne med slikt før man ble litt mer moden her i Frankrike? Hun visste ikke helt om dette var det hun skulle ta seg til, men kanskje var det akkurat det hun skulle - kanskje skulle hun drive teltmakervirksomhet på step-en?
Hun gikk hjemover, stoppet på et matvarebutikk og handlet - mikrofiberkluter blant annet - leiligheten hennes skulle holdes litt ren ihvertfall, dagen før hadde hun under sengen funnet nærmest en håndball av støv...
Internetten og datamaskinelle ting tok resten av kvelden, en ny venn ble funnet via mail og msn - en fra kirken og avtale om IKEA dagen etter kom i stand. Hun var jo tross alt skandinaver, så hvorfor ikke.
Natten senket seg og hun takket Gud for dagen, bad om velsignelse for natten og om at nakken måtte mykne til neste morgen - putene var kanskje ikke de beste.
salme 4, 9: I fred vil jeg legge meg ned og sove for Du, Herre, bare DU lar meg bo i trygghet.
tirsdag 9. september 2008
Heisann
Nå æ d å sjekke om æ fær t denna blogginga då...
I går flytta æ frå Unni, fra Bondy til Bourg la Reine - som æ velge å tolke som Dronningborga - derfor blei d då ein blogg med detta navnet. Nå får me se kossen detta utarte sæ - starten på ett eventyr er begynt....Følg med, følg med (om du vil)
Litt ordning og vasking he d blitt - og ein dusj! Med varmt vann - takk for varmt vann altså.
Ja, nå her i dronningborga æ d å begynne litt på nytt. Håååpe at d æ noen som ve vær m mæ... (Typisk sånn me sa før: ska æ vær med dæ?...;))
Æ kunne ha skreve på både bokmål, nynorsk og engelsk, men he valgt å skrive på dialekt. D æ kanskje litt lite fint, men d æ lettare å la flyten komme då, men plutselig så følge æ boka;)
Va ein fyr med noe varmtvannsbeholder her. Æ ante ikkje at d va gåent æ, men bra d blei ordna:)
Metro, d æ ein sak for sæ. Veldig lurt opplegg, og egentlig ikkje så vanskelig når en fyst he komme inn i det. Noe som likevel æ viktig å huske på æ å komme på rett side av bana (" åå, d va jo ikkje den veien æ sku...") he ikkje gått på feil ennå då, så stolt av det:)
I slutten av måneden bli d språkkurs og forhåpentligvis kjæme æ i gang litt her au med arbeidet i menigheten.
Nå æ d i grunnen veldig fint vêr, så kanskje æ ska ta turen ut... og ja! æ må få opplæring i gasskomfyren - litt kjipt å sprenge heile greia i lufta... I går blei d pizza.
Aktiviteter utafor kjerka he æ au lyst å få prøvd mæ på. Hadde vore gøy med volley, men... litt kjipt tidspunkt med 20.30-22.30 på fredagskveldane... Spørs kor mye d koste... så kan æ jo komme innimellom...? Salsa kanskje? - viss æ tør - æg æ jo ikkje den beste på dansegolvet og dissa franske he d vel litt meir i blodet. Hei og hå - her kjæme æ med min norwegian stiffness...
Nå får me se om detta kan bøte på min manglande mail-skriving fram t nå.... Og tilgi mæ viss æ ikkje klare å åpne kommentarer eller noe, æg æ ganske grønn på blogging. Men - kanskje klare t og med æ d;)
klemmm
I går flytta æ frå Unni, fra Bondy til Bourg la Reine - som æ velge å tolke som Dronningborga - derfor blei d då ein blogg med detta navnet. Nå får me se kossen detta utarte sæ - starten på ett eventyr er begynt....Følg med, følg med (om du vil)
Litt ordning og vasking he d blitt - og ein dusj! Med varmt vann - takk for varmt vann altså.
Ja, nå her i dronningborga æ d å begynne litt på nytt. Håååpe at d æ noen som ve vær m mæ... (Typisk sånn me sa før: ska æ vær med dæ?...;))
Æ kunne ha skreve på både bokmål, nynorsk og engelsk, men he valgt å skrive på dialekt. D æ kanskje litt lite fint, men d æ lettare å la flyten komme då, men plutselig så følge æ boka;)
Va ein fyr med noe varmtvannsbeholder her. Æ ante ikkje at d va gåent æ, men bra d blei ordna:)
Metro, d æ ein sak for sæ. Veldig lurt opplegg, og egentlig ikkje så vanskelig når en fyst he komme inn i det. Noe som likevel æ viktig å huske på æ å komme på rett side av bana (" åå, d va jo ikkje den veien æ sku...") he ikkje gått på feil ennå då, så stolt av det:)
I slutten av måneden bli d språkkurs og forhåpentligvis kjæme æ i gang litt her au med arbeidet i menigheten.
Nå æ d i grunnen veldig fint vêr, så kanskje æ ska ta turen ut... og ja! æ må få opplæring i gasskomfyren - litt kjipt å sprenge heile greia i lufta... I går blei d pizza.
Aktiviteter utafor kjerka he æ au lyst å få prøvd mæ på. Hadde vore gøy med volley, men... litt kjipt tidspunkt med 20.30-22.30 på fredagskveldane... Spørs kor mye d koste... så kan æ jo komme innimellom...? Salsa kanskje? - viss æ tør - æg æ jo ikkje den beste på dansegolvet og dissa franske he d vel litt meir i blodet. Hei og hå - her kjæme æ med min norwegian stiffness...
Nå får me se om detta kan bøte på min manglande mail-skriving fram t nå.... Og tilgi mæ viss æ ikkje klare å åpne kommentarer eller noe, æg æ ganske grønn på blogging. Men - kanskje klare t og med æ d;)
klemmm
Abonner på:
Innlegg (Atom)
