Januar og februar - sånn går det nu

Nyhetsoppdatering 26.02
Bourg-la-Reine, Frankrike

Kjære alle sammen,
Har nå sett på kalenderen og funnet at tiden er mer enn moden for en nyhetsoppdatering.

Det faste programmet er nesten som før. En endring er at jeg nå har avsluttet franskkurset på l’Institut Catholique. Unni og jeg har istedenfor begynt med ukentlige møter for å jobbe med fransken, fransk grammatikk, vokabular og ellers det som måtte være nødvendig. Det er lettere å få satt seg ned med det når man er sammen. Mandag = fransk grammatikk 

Alfabetiseringen som vi er har på tirsdager og torsdager i St.Denis går bra. Det er ett krevende, men også ett givende arbeid. Det er ikke alle damene som kommer jevnlig og ellers så er det i tillegg til de 3 nivåene vi har også ulike nivåer innad i gruppene, så en utfordring er å tilpasse undervisningen til flest mulig slik at det verken blir for vanskelig eller for lett. Lettere sagt enn gjort. Etter jul har også Unni og jeg begynt med å fortelle bibelhistoriene, noe som er en god øvelse for oss. Alfabetiseringen og evangelisering – hånd i hånd.

Som dere kanskje allerede vet, så er de fleste av innvandrerkvinnene som vi underviser muslimer. Håpet er at de skal få oppdage hvem Jesus er og bli kjent med Han, Han som er veien, sannheten og livet. Neste fredag (5.mars) skal det være ett seminar i regi av Operasjon Mobilisering om hvordan gjøre disipler av mennesker med folke-islam som bakgrunn. Det tror jeg blir spennende og lærerikt.

Onsdager er den dagen i uka med mest program for min del. Om morgenen fra 9-12.30 deler vi ut mat på la Banque alimentaire. Nå etter jul har vi vært så heldige å få med en dame til som nå har fått litt opplæring. Det bør være 3 personer hver gang som kan dele ut, for det er rundt 50 familier hver gang som kommer. Vi tar runden og spør om de vil ha alt fra hermetikk, pasta, ris, syltetøy, kjeks, sjokolade, kylling, smør og yoghurt. Noen perioder har vi mer å tilby andre perioder har vi mindre. Nå for tiden er vi ganske harde på melkerasjonen for eksempel, men heldigvis så forstår de fleste at dette er måten vi må gjøre det på, og de er i det hele tatt veldig takknemlige for det vi gjør.

Videre på onsdagen er det katekisme-undervisning, jeg har ett opplegg som er litt annerledes. Det hadde vært ønskelig om flere av barna kunne komme, men enten vil de ikke (og ingen tvinger dem) eller så har de andre aktiviteter. Som nevnt tidligere, barn og unge – og voksne, de fleste er veeldig opptatte. Jeg prøver å gjøre så godt jeg kan for de som kommer. Til nå har jeg fulgt ett Alpha-opplegg for unge og nå sist gang så prøvde jeg ut spillet ”B-tweens” (utgitt av ulike kristne organisasjoner i Norge). Det fungerte veldig bra syns jeg, ikke noe i veien med snakketøyet da i alle fall 

I to uker i januar var jeg ”vikar” for presten. Da foreslo jeg at vi kunne lage til en gudstjeneste der katekisme-elevene stod for mesteparten. Tekstene for gudstjenesten var Forkynneren 4, 9-12, om det å være flere sammen, og 1.korinterbrev 12, 4-11 om de ulike gavene Gud har gitt til oss. I sammenheng med det lærte de ett par sketsjer som illustrerte disse Bibeltekstene. Bønner de hadde skrevet ble lest opp og kollekten var det også de som stod for. Jeg var veldig nervøs på forhånd, men takket være Gud, så ble resultatet veldig bra. Og gleden var stor over at kirka var smekkfull. Søndagsskolen og speiderene var på gudstjenesten akkurat denne søndagen 14.februar. En fantastisk morgen

Ett nytt prosjekt som er satt i gang annenhver onsdag er en husgruppe, samtalegruppe for unge voksne på tvers av menighetene. Tilholdsstedet til nå har vært hos Unni. Målgruppen er ca 24 – 34 år. Etter det man skulle tro, så er det ett behov. Til nå har vi hatt to samlinger. Sist gang begynte vi å på boka ”Målrettet liv” med Rick Warren og planen er å fortsette med det. Til nå har vi vært en kjerne som har kommet, men om Gud vil, så vil denne gruppen vokse og bli bærekraftig og flere har meldt sin interesse. Formelen er å dele ett måltid sammen, lovsynge sammen, dele liv og be sammen. Vær gjerne med å be for fortsettelsen.

Hvordan står det så til med La Mission Jeunesse – MIJI? Fra forrige lørdag (20.02) til tirsdagen var det den årlige hendelsen med stor ”H”, Académie de Louange, lovsangsakademiet. Det hadde vært ønskelig å også kunne tilby en leir for unge mellom 11 og 14 år, men på grunn av for få påmeldte måtte den avlyses. Den leiren vi hadde derimot var smekkfull av deltakere, grensen ble nådd, og forhåpentligvis er oppslutningen enda større til neste år sånn at Académie de Louange kan utvides. Problemet blir da å finne et sted med plass i herberget..

Académie de Louange er en årlig leir der Gud og lovsang er i fokus. Det fins flere måter å love Gud på. Alle har vi ett talent eller en gave, og ved å dele det med andre så lover man Gud, skaperen, oppfinneren. De seminarene man kunne melde seg på var: musikk (nye sanger, samspill og teknikk på de ulike instrumentene), sang (nye sanger, flere stemmer og vokaltrening), dans (hip-hop, en av koreografiene var til sangen ”Blessed be your name”), teater (improvisasjon og det å lage ett eget arbeid) og multimedia (lyd og bilde). Det som var spesielt for i år var at alle seminarledere var franske, noe som i alle fall var en fordel i forhold til kommunikasjon. Et annet element som var bra med det, var at signalet ble sendt til ungdommen at det ikke er nødvendig å dra utenlands for å hente ressurser, fordi det er gode ressurser her også. Det jeg så av de ulike seminarene, av seminar-lederne og av deltakerne, det var imponerende. Full innsats fra alle hold, glede og iver. Det samlede resultatet som ble vist fram til slutt var på ett veldig høyt nivå. Noen skilte seg mer ut enn andre, men framgang hadde de alle sammen, og det er det som er det viktigste. De lærte noe og de fikk utfolde seg kreativt. Og på veien tror jeg de hadde det veldig gøy

Académie de Louange hadde ett fullstappet program, kanskje litt for fullt til tider, i alle fall var det fint lite energi igjen på tirsdag ettermiddag, men leir er leir. Utenom seminarene var det også noen undervisningsbolker. Vi hadde blant annet en bit der vi delte opp gutter og jenter hver for seg der vi kom inn på ulike spørsmål som kanskje ikke blir snakket om for ofte i en kristen setting. Tiden gikk veldig fort, så kanskje vi fortsetter der tråden slapp ved en senere anledning. Ellers hadde vi bønn og lovsang, celebration med bønnevandring, hip-hop for alle (wake-up-call!!), ”open-mic-night”, dubbing av filmklipp og litt tid til å gjøre ingenting etter klokka 23, hehe. Vi ble ellers holdt liv i av kjøkkenpersonalet og av den daglige ”goûter” (kaker og drikke) som var blitt kjøpt inn. Unni og jeg snekra sammen en reklamefilm, så forhåpentligvis blir det lettere å få med nye til neste år. Det blir ett bønneemne. Konklusjonen etter denne leiren: Ungdommen kommer tilbake 

En gang i måneden har MiJi en ungdomsgudstjeneste her i Bourg-la-Reine. Neste gang er 14.mars. Håpet er at ungdommene på disse gudstjenestene kan få vist fram det de har lært, få utvikle seg videre og at vi alle kan dele flere gode øyeblikk der vi lover Gud med alt vi er og har. Jeg håper vi får en Da Capo fra Académie de Louange den 14…

Nå i to uker er det skoleferie. Det vil si at det er færre aktiviteter her i kirka, og dermed ett godt tidspunkt for å sette seg ned og tenke på veien videre. Ungdomsgruppa har hvert år ansvar for en gudstjeneste. Den blir i april før den franske påskeferien. Jeg sier den franske påskeferien fordi skoleferien er etter påske her i Frankrike. Noe snodig spør du meg. I fjor var det en utfordring å få med ungdommene på å lage til denne gudstjenesten. For det første hadde jeg aldri gjort noe lignende før, og for mange av dem var det også første gangen. Ett annet aspekt var det å delegere oppgaver til alle, det var ikke like lett å få dem til å melde seg, men en kjerne samlet seg, og resultatet ble likevel godt med Guds hjelp. Neste uke er planen å begynne å planlegge denne gudstjenesten. Jeg er litt nervøs, jeg vet ikke hvordan det kommer til å gå, men jeg legger det i Guds hender. Også dere er velkommen til å be for denne gudstjenesten og ikke minst ungdommene. Det er mange ungdommer som er knyttet til denne menigheten – på en eller annen måte, ofte gjennom det at foreldrene går her, men det er ganske opp og ned med hvor mange og hvem som kommer på ungdomsgruppa. Jeg mangler kanskje litt idéer på å gjøre det både spennende, morsomt og åndelig…

En morgen i måneden har vi en liten frokost med sjefen i Indremisjonen, der vi får delt litt oppdateringer, planlegger litt ulike prosjekt og ber sammen. I slutten av mars er planen å se på ett prosjekt i Lyon. Det blir spennende. Jeg vet ikke så mye om det ennå, men vi får med opplysninger til uka. Vi som er ansatte i NMS her i regionen har også ett møte i måneden der vi har litt oppdateringer og der vi ber sammen. Sist gang vi samlet oss var Per Ivar på Paris-besøk, så da var det ekstra stas 

Jeg ser her at oppdateringen grenser til å bli litt vel lang. Håper ikke dere har sovnet på veien Jeg vil bare nevne til slutt at jeg har det veldig bra og jeg har lært utrolig mye i løpet av dette halvannet året jeg har vært her. Det blir trist å dra fra alle sammen når den tid kommer. Heldigvis er det mye som skal skje før den tid og tid igjen til å snakke med disse herlige folka i menigheten og ellers rundtforbi. I går kom det to pensjonerte handymen fra kirka, de var innom for å sjekke taket fordi det er en liten lekkasje på kjøkkenet. Det er en ting som skal sies. De tar alle sånne problemer på strak arm og setter i gang med en gang, noe jeg setter veldig pris på.

Ønsker dere alle en deilig vår og må Gud velsigne dere og alt dere gjør.
-Kari Helene-