Mars og april - en oppdatering

Heisann alle sammen,
På tide med en liten lyd fra Bourg-la-Reine igjen.

For tiden er det noen litt rolige dager, eller forresten hva skal man si, litt annerledes dager i alle fall. Siden det er skoleferie er det en del aktiviteter som også har tatt en pause.

Hva har skjedd siden sist? På alfabetiseringen kom det for ikke så lenge siden ganske mange nye kvinner fra Sri Lanka. Det begynner etter hvert å bli ganske fullt på bordene, og helst burde vi hatt flere undervisere, for å kunne dele opp i enda flere grupper. Til nå har vi vært fire som har undervist og en person som passer barna. I slutten av mai derimot reiser en av våre kollegaer fra OM (Operasjon Mobilisering) til USA for å få fornyet tillit og fornyet støtte for det hun gjør her. Jeg merker at jeg er veldig takknemlig for at det ikke fungerer på den måten med NMS. Det å måtte ”selge” seg selv og det man gjør for å få hjulene til å gå rundt. Når hun drar, så blir det jeg som tar over også hennes gruppe (ett nivå som ble delt i to fordi det var ganske mange). Jeg håper det skal gå bra med en stor gjeng. Jeg får spørre både henne og Gud om noen tips. Vær gjerne med å be for alfabetiseringen, at undervisningen både av fransken og Bibelhistoriene som blir fortalt må bære frukter.

Før det nå ble skoleferie hadde vi historien om da Jesus ble korsfestet. På det høyeste nivået, den gruppen der de er mest skolert, er det også en dame som er koran-lærer for barn. Muslimer tror jo også på Jesus, men det hun sa, var at de tok Jesus ned igjen. Han døde ikke på korset. Marie, kollegaen vår, gav da ett motspørsmål (jeg husker dessverre ikke helt hva hun sa), men i alle fall, det fikk denne kvinnen til å tenke. Noe annet jeg har merket meg med denne kvinnen, er at hun virkelig følger med, hun får virkelig med seg det vi forteller. Tenk om hun kunne få bli kjent med sannheten om Jesus.

Etter Académie de Louange har MiJi hatt to gudstjenester her i Bourg-la-Reine, og jeg merker at vi er blitt flere etterpå. Vi hadde allerede en fast lovsangsgruppe, men også her er det blitt flere. Ellers så var det en teologi-student, som er godt integrert i MiJi, som hadde preika/andakten sist gang, og neste gang skal det komme en fra den anglikanske kirka. Rafi sa det var en kompis av en eller annen kjent lovsangsskriver (husker dessverre ikke navnet). Det gleder jeg meg til! Jeg syns det virker som en veldig god idé med litt variasjon. Det blir fort litt lite variasjon her i den lutherske kirka ellers, for alle pastorer må preike hver søndag. Noe som ikke er vanlig for en prest i Norge eller Sverige viss jeg har forstått det riktig.. eller? Men, vi må fortsatt jobbe med informasjonsbiten og reklame-biten for MiJi. Vi kan godt bli flere. Vær gjerne med å be om at vi må nå ut til flere. At de ikke må være skeptiske, men at de våger å stikke innom å se hva dette er.


11.april hadde ungdomsgruppa den årlige gudstjenesten. I år var vi ganske amputert kjente jeg, og hadde det ikke vært for familien Rakotovao så hadde det aldri gått. Det var to ungdommer fra kirka som var med, ellers meg og de to eldste barna til Mary og Rafi. De skal mest sannsynlig begynne her i denne ungdomsgruppa, noe jeg er veldig takknemlig for. Det tror jeg blir kjempebra for denne gruppa.

På gudstjenesten fikk vi vist fram alle tekniske finesser ved den nå snart ett år gamle skjermen som er installert i kirka. Vi blandet inn piano og litt annen form for sanger – og deltok det gjorde de til og med på bevegelsene til ” Lord I lift your name on high”. Vi hadde ellers med alle elementene i en gudstjeneste – tror jeg. Bønn, tekstlesing, men også noen tekster til ettertanke. Jeg holdt min første ”preike”, og det gikk faktisk veldig bra. Det tok en god del tid å forberede den, så jeg er glad det ikke er hver søndag, men, ja, Gud var med oss, all ære til Han.

Etter gudstjenesten var det en far som viste interesse for MiJi som det ble informert om på gudstjenesten. Han har to barn på 17 og 20 år, som jeg ikke kjenner. Det er bare han som går i kirka. På lørdag var Marc (en i komitéen i MiJi og også med i ungdomsgruppa her) og jeg på besøk til han og fortalte om MiJi. For tiden er de visst midt i eksamensforberedelser og det hele, så håpet hans er at de vil komme på en gudstjeneste i september, til høsten altså. Ut fra samtalen så kom det fram at han kunne svært lite av Bibelen, og barna hans har aldri gått på søndagsskole er fått katekisme/konfirmantundervisning, så hva de kan, det vet jeg ikke, jeg frykter at det er lite, men tenk så bra at han vil at de skal komme på MiJi-gudstjenester! Det er en sann glede å se et sånt engasjement hos foreldre. Jeg har hørt at det skal være ett Alphakurs ikke så langt unna herfra, i en kirke jeg har vært innom ett par ganger, så jeg anbefalte han å sjekke ut siden deres angående Alpha-kurs. Jeg har selv vært med på Alpha-kurs og har brukt en Alpha-bok i sammenheng med konfirmantundervisningen. Jeg har tro på det opplegget.

Ellers går det strålende med den lille, men trofaste gruppen ”Eglise chez nous” med hovedsete hos Unni. Vi er 5 trofaste som støtter og oppmuntrer hverandre, vi studerer Rick Warrens bok; målretta liv, vi synger og vi ber. Herlig! Mulig det kommer en ny en på onsdag. Det blir spennende å se.

Etter hver gudstjeneste er det kirkekaffi, veldig sosialt, og noe jeg håper de gjør alle steder. Ellers i uka så treffer jeg jo ikke alle disse som kommer på gudstjenesten, men her tar vi en kaffe sammen og sender hverandre smil Det er en koselig menighet, virkelig. I påskeuka var det jo flere gudstjenester enn vanlig, og på onsdagen lagde vi usyret brød med søndagsskolebarn og katekisme-gjengen. På torsdagen hadde vi som det pleier å være her, ett opplegg med tekstlesing og litt jødiske tradisjoner inni bildet. Det er ofte litt sånne tilbud i Norge også vet jeg. Her i Bourg-la-Reine var det stappfullt den kvelden, spesielt med barn. Veldig hyggelig.


På fredagen var det litt mer dystert, naturlig nok, og ”klientellet” var ett ganske annet. Denne kvelden ble jeg invitert hjem på påskelunsj (påskedag altså) til en tysk eldre dame i
menigheten. Jeg takket med glede ja, og på søndagen åt jeg med henne, to barn og to barnebarn. Det er gjennom datteren hennes at jeg fikk nyss om pinsemenigheten i Clamart (en kommune i nærheten). Der har jeg vært tre ganger nå. To ganger for å høre en konvertert muslim fra Burkina Faso og en annen gang på ett bibelstudium ledet av direktøren for Jøder for Jesus her i Frankrike. Vi tok for oss Johannes 3. Det var utrolig interessant og lærerikt, og han kunne forklare mye om jødisk bakgrunnsstoff som igjen hjalp oss til å forstå og tolke bedre dette møtet mellom Jesus og Nikodemus.

Nå framover, ja, hjelp. Det er bare 2 måneder igjen… Det blir å gjøre det beste ut av tiden som er igjen. Det er ennå 2 MiJi-gudstjenester som gjenstår, og den årlige sportsturneringen. Vi har ennå noen samlinger med ungdomsgruppa (planen er å ha ungdomsgruppe i parken neste gang, så håper været holder). Vi skal ha ”journée paroissiale” – menighetsdag der det er kamerunsk mat på menyen (det har jeg smakt en gang tidligere her, det er kjempegodt). Vi skal ha en ettermiddag for katekisme-elevene og konfirmantene med ungdomsgruppa, det blir konfirmasjon i pinsa og fest for presten og kona i juni. Etter prest i 17 år her slutter han. Den nye presten heter Marc Frederic Muller. Jeg har møtt han ved noen anledninger, og jeg har fått et godt inntrykk av han. Det kan være greit etter 17 år med litt nye impulser tror jeg. Selv om det blir vemodig for mange å si farvel. Heldigvis så flytter de ikke fra Bourg-la-Reine, så de blir å få tak i likevel.

Ja, jeg tror jeg har sagt det meste. Ønsker dere alle en god vår og Guds velsignelse over det dere måtte holde på med av prosjekter.

Au revoir,

Kari Helene